LIVET i LIER

Emilsen er dobbeltsikra med BÅDE løsbitt og bringkobbel!

Vi har vært på vår første samling med NBF sitt rekruttlag i helgen. Og ikke ante jeg at vi skulle lære sååå mye på to dager. Jeg visste at det ville bli kjempebra, det er jo ikke for morro skyld jeg har drevet med den langvarige prosessen det har vært bare å komme med; For først så ventet jeg helt fra ifjor på at det skulle bli mulig å søke, også blir jeg skuffa fordi de har endret kravene, også får jeg vite at vi kan være med likevel, også – har klubben sagt at de ikke har noen å sende – før det likevel ender med at vi blir tatt med! Så takk til Finn Hugo som sa fra at de gikk en merkelig terrier med en merkelig dame på slep i de dype skogene i Drammen…                                                                            

Vi har da – endelig – tilbrakt helgen i Larvik med Per Arne Bakke som ‘lagleder’. Siden rekruttlaget er delt i to, sporlag og runderingslag – hadde vi en samling på fredag for å hilse på alle. Det viste seg etterhvert at runderingslaget var lett amputert med to fraværende, slik at vi bare var tre ekvipasjer. Hvilken luksus!  

 

De to andre på laget, Rottweiler Mello og Schæfer Fanta var mye mer rutinerte enn Emil. Så Emilsen-ekvipasjen fikk jo både i pose og sekk – skikkelig innføring i grunnleggende ting og masse ‘videregående’ kunnskap om dirigering på midtlinja, samarbeid fører og hund på midtlinja – fokus ut! variering mellom tomslag og funn og slike ting…

For de av dere som ikke vet hva rundering er, så blir dette litt kryptisk – men det går ut på at hunden skal finne folk i skogen og sifra til fører hvor personen er. Det var kortversjonen. Rundering har så mangedetaljer og ting ved seg at det blir for mye å i det hele tatt begynne på den historien her.      

 

Emil fikk med seg et helgekurs i rundering ifjor, 6 mnd gammel. Det jeg så da, gjorde at jeg aldri har sluppet tanken på at han kan bli runderingshund. Han ble veldig trigga den gang av konseptet ‘finne pølseluktende folk i skogen som er blide og morsomme;). Det har ikke manglet på innvendinger fra folk som tror Cairn Terriere knapt kan ta seg fram utenfor stien og at de korte beina stort sett er til for at håret skal gro der. Også de evinnelige innvendingene om at terrier er harde å dressere…  Men – fra nå av så kommer ikke jeg til å gidde å åpne øra engang når den mølla starter. Det får så være at NRH sitt runderingskrav på 1000m og 40 minutter er svært tøft, men det er det for mange hunder. Og det er ikke sånn at vår verden faller i grus om vi ikke når det nivået. Vår kortsiktige målsetting er å få startet i klasse D og på lengre sikt – rykke oppover i klassene.    

 

Så jeg var mildt sagt litt spent idet den første figuranten forsvant ut i skogen på lørdag. Emil galopperer rett ut første gangen, han galopperer fort rett ut andre gangen og tredje gangen lurer han på hvordan han skal få bestilt seg helikopter for å komme fram så fort som han egentlig vil…Han er og opptatt av å komme tilbake til meg og midtinja når det ikke er mer pølser hos figurant. Det gikk i det hele tatt så bra at vi fokuserte på å introdusere løsbittet i neste økt. Nå har vi ni-trent på hold og apport det siste halve året, og det var relativt enkelt å få Hr Hund til å skjønne konseptet også her.

 

‘- OK, denne greia skal bæres fra en pølsebitluktende til en annen!’ 

 

Vi satte han på en prøve idag, ved at figuranten gikk ut og helt i skjul. Det var høy lyng og vegetasjon i området. Emil fyker ut, lokaliserer figurant,griper løsbittet direkte før han kjapt galopperer tilbake til meg. Lyng og greiner pisker mot løsbittet, men Emil lukker terriertenna rundt skatten han har i munnen og leverer strålende på midtlinja! Vi kan formelig se han vokser til Vargfjellschæfer-størrelse da alle roser og hoier! Dette er sååå morsomt for Emil – og meg, at vi gleder oss veldig til å få trent i skogen veldig snart.

 

Vi fikk og en lydighetsøkt på den mega svære banen i Larvik, der vi høstet verdifulle tips både til hinder, lineføring og fremadsending. Vi brukte mye tid på fremadsending, som er en fryktelig vanskelig øvelse fordi den inneholder så mange momenter. Hunden skal forflytte seg raskt gjennom en ansamling av folk, og holde samme avstand til fører – for der å roe ned farten. Men den skal ikke stoppe før fører kaller den inn. Fører skal så møte hunden på veien. Så gjentar det hele seg…… Vi fikk en flott demo av Per Arne og Groendal Harley.

Så vi har nå lekse til neste samling om å øve på det ovenstående samt få innført en leke som er ekstra ekstra kul. Foreløpig har vi bare fotballen med tråd i og den er for svær å dra med seg rundt omkring….