Venneløs rundering


Dårlig vær? Dårlig tid? Dårlige venner? Lite venner? Ingen som orker å trene så mye som deg? Gjør som oss: ta med bestekompis Ball & Kong og et lite kammonett og kjør venneløs rundering.

Kanskje rekker du, som meg, både tur, spor og runderingstrening på knappe to timer. Alt før det fryktede og yr -spådde regnværet bøtter ned.

Man tager: En stk treningsgal hund….
…en stk plastikkvenn…

Plastikkvenn funnet og reddet!
Liksomvenn nr 2: Kammo Nett legges ut 

 

Hallo? Det ligger et kammonett borti her og holder på å dø…

Hvor langt løper en hund (min) i rundering?


Siden ChaBlis nå ble godkjent redningshund og vi om ikke lenge skal være med på aksjoner, så har vi kjøpt peilesele, slik at jeg kan logge alt hun gjør på GPS. Denne testet vi på Finnskogen i helgen. Vi var på en kjempefin tur med Norsk Beaucheronklubb, der jeg med Airedale og Hege med Schæfer var stand in som SkapBeaucheron. 
Her er bilde av ChaBlis sin rundering på søndag. Jeg gikk på midlinja, blå strek, som hadde en spiss vinkel omtrent midt i og hun ble da sendt ut på begge sider i rundering – rød strek. Der de tykke strekene kommer, er der vi hadde funn. Da må hun løpe 4 ganger; en for å finne, en inn til meg med melding, så ut på påvis med meg på slep og igjen inn til midtlinja med figurant. 

Lengden på midtlinja, der jeg går, er rundt 400 meter og ChaBlis har totalt løpt nesten 5 km. Toppfart 26 km/t. Snittfart 8km//t men det blir ikke reelt da det jo ble endel pauser underveis.

Takk for en flott og lærerik tur, Annica, Marie, Eva, Hege, Jenny og Hilde. 

 

 

ChaBlis godkjenner: Fått en bokstav til!


Denne gangen en B… Katastrofesøk B. Vi har vært på Hovedkurs Katastrofesøk med Norske Redningshunder i fire dager. Planen var å se hvordan ChaBlis jobbet i nedraste plankehauger, gamle hus og ja, generelt vanskelige miljøer. Vi tok en sjans og meldte oss rett og slett på B kurs. Da fikk vi testa oss, vi fikk lært mye og vi fikk en pekepinn om vi skal satse på en sånn tilleggsutdannelse innen Norske Redningshunder.

Og det! Tror jeg jaggu vi skal. De av dere som kjenner ChaBlis vet at hun er av type ‘gæren’. Hiver seg utfor ting og virkelig går på om det er noe fristende i den andre enden. Vel, slike egenskaper KAN være skumle om det vi skal jobbe i er bevegelige plankehauger med spiker, gulv med store hull i, digre stener..

Jeg bøyer meg i støvet for denne hunden. Hun har svært liten erfaring med så vanskelige miljøer vi var i denne uka og hun løser alt sammen uten å få så mye som en skramme. Jeg så til og med at hun var litt forsiktig med noen digre stener som hun skulle løpe rundt i for å finne folk. Da tok hun rett og slett en annen vei rundt og fant figuranten lett som bare det.

Vi møtte en utrolig dedikert gjeng på åpningen. I løpet av uka fikk vi oppleve at her holdt instruktørene et svært høyt nivå. Her var mange av de som var med å lette etter folk i jordskjelvet i Nepal. De hadde og vært med å hjelpe til under andre store humanitære katastrofer. Det legger en alvorlig ramme rundt dette som jo er kjempespennende trening.

14689866_10153965050490980_1917017732_o

Hver dag var det to forskjellige objekter vi skulle på. Vi var i noen gamle låver. Låver har hull i gulvet og i taket, slik at vi  kan gjemme figuranter i uvante vinkler. Har sjeldent sett en mer gira hund enn ChaBlis som plutselig skjønte at det var folk i taket! Og det var folk i små hull i gulvet! Det kom ball opp av hull om hun bjeffet litt! Fantastisk! Etter en dag med påminnelse om at hun skulle bjeffe når hun fant folk, så gjorde hun det av seg selv!

Det er litt klønete med bringkobbelmelding i sånne miljøer, litt fordi at gjenstander skal ikke meldes på og litt fordi at hunden må gå fire turer frem og tilbake for å først søke opp, så varsle fører også påvise. Så vi kjører halsmelding i den type søk. Dvs at hun skal bjeffe til jeg kommer meg dit hun er.

Det værste stedet jeg var figurant, var vel i kjelleren på Lecafabrikken. Her pleide de å brenne Leca, så aske og støv virvlet opp hvor hen vi kom. At støvmaska lå i bilen var kanskje litt dumt, tenkte jeg mens jeg forsøkte alt jeg kunne å ikke hoste der jeg satt i det støvete mørket og ventet på neste hund. Her ble hundene heist ned et par meter med vinsj for så å søke i mørket, noe som utfordrer det mentale hos hundene våre.

14678061_10153965049280980_1264310573_oEn morgen hadde vi oppmøte på Oslo Kommune, vann og avløpsetaten på Økern. Da var det duket for øvelse og vi fikk beskjed om at her hadde det eksplodert ordentlig og de manglet et par folk. ChaBlis søkte kjapt over et område med mange rør, bokser og kabler og anna stæsj og bestemte straks at ja, det var en dame i et rør! Lokket var på men hun bjeffet iherdig til lokket ble tatt av og navnesøster Kristin krabbet døvhørt ut.

En annen morgen var det duket for oppmøte på søpledynga på Alnabru. Her ble vi møtt av en anselig mengde fugler og en svært eksotisk lukt. Det var duket for avgjørende prøve! Merete instruktør synes nemlig at ChaBlis og et par andre av hundene fikk vise litt mer i forskjellig type underlag, siden hun hadde tatt en unnamanøver i de digre steinene i steinbruddet dagen før. Bikkja valgte der å gå snarveien inn bak og sjekke området fra baksiden, mens vi ville se at hun gikk ut akkurat der hun fikk beskjed… Vet ikke om det var terrier’n dypt inne i ChaBlis som våknet der, men rett ut der jeg hadde tenkt hun skulle, var ikke et sted hun fant det hensiktsmessig å gå gitt.

Vi fikk beskjed om å vente rundt hjørnet til hun fikk gjemt en stakkar som skulle finnes. Da vi fikk beskjed om at det var klart og jeg så hva som ventet oss, sank jeg to meter! En diiiger haug med planker, paller og søppel! Det var spiker i plankene og knekte pinner og annet stakk opp. Det var mange meter til toppen og jeg kunne ikke skjønne hvordan det skulle være mulig å bevege seg oppi der og til og med søke. Og for en stank… Jeg datt mentalt ned i det berømte sorte hullet og så for meg at Katastrofesøksekvipasje, det kom vi ikke til å bli….

 

14650615_10153954992920980_7846279850898082452_n
ChaBlis skrider til verket med å overbevise instruktør Merete Hauge om at jadda, hun kan gå i guffent terreng gitt!

 

Vel, jeg måper ennå. ChaBlis rett og slett bare startet på klatreetappen og forserte alt det ekle i sin iver etter å finne. Ålte seg under planker og hang i armhulene mens bena fant feste. Hun balanserte på plankebiter og la seg ned for å komme dit hun syntes det lukta menneske. Og ball! Og ja så klart fant hun! Og hun hadde ikke en skramme etterpå. Bikkja mi, som stadig vekk kommer hjem fra skogstreninger med skrubbsår både her og der, var altså såååå forsiktig i dette miljøet. Hun forstod sikkert at det var farlig og tok ingen sjanser.

Siste punkt på kursagendaen var løfting av hund. Symbolsk nok hadde Sonja forsvunnet i en container.. Så hundene måtte først lokalisere containeren for så å bli løftet inn også der fortsette frem til figuranten og markere der. Jeg ser at jeg har et stort forbedringspotensiale i idretten ‘løft av hund’. For å ta tak i henne som en pølse og manøvrere henne i rett retning med hodet først, førte til både skallekræsj og hoven leppe, men bikkja kom da opp og halset gledestrålende på sitt funn.

En skikkelig dusj måtte til da vi kom hjem, men plaster og Pyrisept var overhodet ikke nødvendig. Tenker at vi neste år skal forsøke oss på A godkjenning Katastrofe, men før det så må vi se å få bestått det siste avgjørende sporet til søndag og bli godkjent Redningshund barmark.

14724048_10153965051895980_1815263948_o

 

 

 

 

 

Challenge 2016 – Bring it On!


An englishman in New York…eller…en maur blant elefanter.. Ja, omtrent sånn følte vi det her på Sølen under trekningen til det som kalles verdens hardeste brukshund prøve- The Challenge 2016! For der satt folk med mange Norgesmesterskap og Nordiske mesterskap på baken, der var det folk med mange mange mange år med redningshund og lange liv med aktiv hundetrening generelt… også vi da, ChaBlis og jeg. 41 startende! 14 nykommere iår og hele 12 forskjellige raser. Ja, ChaBlis er eneste

Dagen før vi kom hadde vi gjennomgang av ChaBlis hos CoolDog Katja Petrell. Katja dro og strakk og klemte og masserte, slik at den knallstramme terrier kroppen ikke skulle pådra seg noen skader her på Sølen. Vi har jo trent mye og hardt de siste uker og måneder og det skal så lite til.. En stiv muskel, en feil bevegelse… 

Denne bikkja mi er jo en kruttønne som alltid gir ALT hun kan og gjerne mer enn det også. Avogtil går der på bekostning av kroppen… 

Vi trakk nr 35. Det vil si at vi skal gå feltsøk 50×50 kl 10:00, lydighet kl 11:40. I lydigheten er ‘apport av fremmed gjenstand’ et sykkeldekk! Det morsomste ChaBlis vet er å leke med det, så her ligger det an til pris for mest kreative apport… 

1 km rundering er ikke før kl 14:45. Jeg vet ikke hvordan det vil slå ut å starte rundering så seint. Her er det ingen midtlinjesti, kun en merkebåndtrase som jo vil gi mye fert utover dagen… 

Lørdag er det først fellesdekk med skudd og skjult fører, noe vi står over fordi jeg ikke har fått henne til å ligge med skjult fører på veldig lenge. Vårt påførte skudd – traume anser jeg som ganske kurert, men siden jeg var så idiotisk å legge henne i en dekk med skudd ifjor før hun var kurert, må jeg altså slite med dekken en stund til. Liker ikke 😦 

Etter dekken er det felles pinnefelt med skudd, noe jeg ser ganske så lyst på. ‘Bittesmå pinner i felt er kult’, hilsen ChaBlis.

Også….blir resten av lørdagen enten tilbrakt med noen øl foran direkteoverført sending fra de 15 beste som går spor på mellom 3 og 6 km… I aller aller beste fall – blir den tilbrakt i sporet….  men da trenger vi svært mye flaks og en utrolig bra dag. 

Morro blir det åkke som! 

Gleder vårsj til panghelg!


Det er duket for skuddreddseminar 2. Gleder oss til å tilbringe to dager med Gunn Anita Winkler og nye og gamle skuddberørte hunder. Kurset var en success i høst og kurs 2 ble raskt fylt opp av en jevn fordeling mellom gamle og nye. 

Jeg er av typen som undres over oppleste og vedtatte sannheter innen mange felt. Det være seg legevitenskap, psykiatri, flyktninger, hundetrening…. Jeg blir misforstått fordi folk tror jeg kun er ute etter å krangle og å være uenig. Eller jeg blir beskylt for å synes at andre folk er dumme. Men jeg har alltid hatt store problemer med å gå med strømmen og godta påstander som at ‘sånn er det bare. Sånn gjør vi det her’. Hvorfor skal jeg ta sjansen på å tro at alle jeg møter kun vil mitt beste? Jeg har endel erfaringer som tilsier det motsatte…. Og jeg synes ikke at det å være enig skal være et mål i seg selv.

Nå har jeg fått enda et felt å undres over; Skuddberørte hunder. Mange ‘derute’ har sine inngrodde sannheter om dette. Alle synes det er trist at hunder blir skremt fordi det smeller her og der. Men du store min, man skal ikke påberope seg å være positiv til at noe kan gjøres! Ånei, gud forby! Et lite knippe av uttalelser jeg har fått de siste månedene: ‘Har hunden reagert, så er løpet kjørt’, sier noen. ‘Det kan ikke påføres. Det er medfødt. En skuddfast hund forblir skuddfast. En skuddredd hund vil alltid reagere på skudd. Skuddreddhet dukker ikke bare opp. Skuddtraumer kan ikke påføres i mentaltest.’ Osv i det uendelige. De blir alvorlige i ansiktet og nikker med hodet mens de alvorlig skuer utover forsamlingen rundt seg. Jeg er ikke lærd, men vet at de lærde heller til det faktum at skuddredsel henger sammen med nervekonstitusjonen. Jo dårligere den er, jo større er sjansene for at skuddredsler oppstår. Og det høres ut som en logisk slutning. Men at  alle skuddberørte hunder automatisk har dårlig nervekonstitusjon har jeg enda ikke sett en undersøkelse vise til. Og jeg vet at en skuddberørt hund kan omvendes til å fungere fint med skudd. Det har jeg selv sett og jeg har lært det av Gunn Anita som har lang erfaring med traumatiserte og redde hunder. P0001

Vi som driver med hund er som regel nøye med å påpeke at det er forskjell på hunder. Hvertfall de jeg velger å høre på og å lære fra. Det finnes ikke fasitsvar. Alle hunder er individer og må trenes forskjellig. Også innen hver enkelt rase er individforskjellen stor. Dyr er ikke maskiner. Ja, ikke sant, vi har vel alle hørt dette.

Men snakker man om skudd og lydberørthet så er meningene til tider bastante. Jeg skjønner ikke hvorfor og jeg gidder heller ikke forsøke å forstå.

Greia er den at det ER håp i hengende skuddreddsnøre! Det er ikke håp for alle, men mye kan gjøres. Jeg har sett det på flere av kursdeltakerne og jeg har sett det på min egen hund. Men Ting Tar Tid og man er avhengig av hjelp fra noen med erfaring.

ChaBlis ble påført skuddtraume i en Funksjonsanalyse. Jeg var av den forstokka typen. Stolte blindt på at dommer ville bryte om hun ble for belastet. Bikkja mi var jo skuddfast… Hadde gått gjennom MH med 1 på skudd, uoff FA hos Terje Østlie og aldri reagert på fyrverkeri eller annen høy lyd. ChaBlis var mye på tog da hun var valp og der er det høye og rare lyder. Oppdretter legger ned masse arbeid i miljøtrening av valpene og hun vokste opp med kjetting, blikkplateunderlag, poser som smalt… Hun er fra en bruksoppdretter uten skuddredde hunder i slekta og som har stor kunnskap om avlsmaterialet sitt. Likevel – hun frøs til is og ville vekk da skuddene på FA’en falt, og gjorde også dette ved andre skuddtilfeller siden.

Vi har så trent vha habituering. Gradvis tilnærming og endring av atferd ved lyd av skudd. Små doser. Ofte. Siste trening var sånn: 1) Litt dralek – ball på bakken. Skudd fra 40m. Værsågod ta ballen. 2) Så sitt på 30 m avstand fra skudd. Synlig fører/skytter. Dekk, 30 m, fører/skytter usynlig. Ca et min mellom hvert skudd, tre skudd. Jeg kom tilbake og ChaBlis var helt uberørt, som en hvilkensomhelst annen dekk.

Jeg anser henne å være sannsynligvsis  kurert, for jeg ser at fryktreaksjonen hennes ikke lenger er der, men likevel så kommer jeg til å fortsette å overtrene en god del før vi skal starte på stevne i mai.

 

 

Hund er hund


Siste runderingsstevne iår. Arenaen var Halden der mye rart har skjedd før. Hatt riiimelig høye skuldre der altså, mistet opprykket opptil flere ganger av dustete grunner. Var ganske så avslappet denne gangen, siden det egentlig ikke var så mye som sto på spill. Kr 350,- for en ferdigtråkka runderingsløypa med figuranter,et svært ferdigtråkka felt og en fullt utstyrt lydighetsbane; syns det er mye for penga jeg. Jeg skulle jobbe med oppførsel i lydigheten og ja, generelt skulle det være et treningsstevne. Et opprykk til A lå for langt unna, og herregud hva skal vi der å gjøre nå? Det får vi ta til våren. Terpe detaljer i vinter også; Så blir det VOILA til våren! 

Glade lille felthund :))
Glade lille felthund :))

En terrier runderer. Så jeg antar at det ble for lite Møllers Tran… jeg glemte å tenke og forberede meg til runderinga… Hadde trukket nr 1 og det har jo gått så utrolig bra i det siste, så jeg tuslet inn i løypa og sendte hunden ut på den verste siden, rett i furuskauen. Ble litt sjokkert da hun kom rett tilbake…. og enda litt mer sjokkert da neste slag også ble litt ‘trangt’. Var inne på de gamle tankene om at ‘guuuud, det er noe feil med hunden min!’ Tenkte så at OK da får jeg slippe henne litt, la henne jobbe uten så mye mas fra meg. AKKURAT det jeg ikke skal gjøre. AKKURAT det jeg har brent meg på før. Erremulig? Uff og æsj og urk asså! Vi har et system, jeg må holde meg til det, ikke endre så mye sånn plutselig. Og hvertfall ikke i sånt terreng med tett skau, koller, små stup og myr.. Og en midtlinje som kun er markert med sløyfer. Hallo? Er det virkelig ingen hjemme??? Spørs om ikke terrier’n tok ansvaret når kjerringa på midtlinja meldte pass, gitt. Joa, det var tilløp til noen bra flyere og hun kom med nydelige meldinger.Og hun kjørte på med full speed og ekstra full speed.

Dårlig i magen? Søkte som en gud og fant absolutt alt hun skulle finne. Og litt til. Et av skogens større dyr hadde utvilsomt spist noe det ikke skulle og valgt å avlevere hele dritthaugen 10 m fra stien, rett i glaninga for både meg og dommeren. Og igjen; erremulig? ChaBlis legger seg og baaaaader i dritten, spreller med beina, ruller rundt og kooooooser seg. Selv om jeg står og hyler på midtlinja at det er en konkurranse på gang her borte… Dommer’n trøkka ut en 7’er… Før neste runderingskonkurranse skal dette leses og huskes.

Lydighet. Den mørke baksiden. Her kan vi litt, men det er ikke så mye vi har fått til i B hittil. ChaBlis har en naturlig trøkk. Men denne trøkken har det med å komme ut både i beina og foran.. Så nøkkelen er helt klart å få henne i rett modus. Jeg tok en sjans idag og varma opp noe fryktelig. Lekte masse og løp og løp. Så la jeg henne ned og gikk før henne inn i ringen. Ropte henne inn når jeg var klar og dommerstanden var ferdig med tjatringa. Ja! Det fungerte ganske bra altså. Hun var PÅ i hele foten. Ja, det var litt pip og det var litt pendling og skeive vendinger. Men mesteparten av trekket, sto nok jeg for. Høyre holdt ble venstre holdt også videre…. Dyret ble ikke sittende på neste øvelse, som er innkalling med stå fra 50m…. Det ga meg en sjanse til å snakke litt alvor og forklare at jeg bestemmer fra nå av. Ja jeg var streng og morsk, og det funka som bare det! Jeg legger henne ned mellom hver øvelse og kaller henne inn når jeg er klar. På krypen har det skjedd ettellerannet – den funker dårlig – men ellers; vi hadde det morro og fikk poeng på fremadsendinga for første gang. Fin oppkjøring til C sporstevne imorgen.

Felt. Fysøren. What a dog. 50×50, 6 gjenstander. Hun plukker de fire hun skal på rekordtid: 1.35 min!!! Det er helt rått. 9,5p! Trekk for et grepskifte/tygg.

 

 

 

Et hakk nærmere å gjøre nytte for oss..


1902949_771298289624411_1292775406141386839_n De to siste helgene har vi vært på Ukas arbeid B på Lillehammer. Målet dette året er jo å bli B godkjent i Norske Redningshunder.
ChaBlis har tatt utrolig mye på strak labb og jeg er igjen blitt minnet på at jeg MÅ begynne å trene igjen. Og spise ordentlig og ja… Skal jeg i fremtiden ha redningshund og være nyttig på aksjoner kan jeg ikke ha den formen jeg har .. Hmm.. føler det kan komme blogginnlegg om dette etter hvert.
 Foto: Geir Arne

Helg 1, Nordseter: – For jeg visste ikke at Røde Kors hytta på Nordseter var nærmest på fjellet å regne.. Bevæpnet med sommerdekk kom byfrøkna skliende utpå formiddagen. Det var en særdeles hyggelig gjeng som møtte meg på hytta. Takk til Mitsubishi for 4wheelDrive – kjøringa gikk over all forventning. Mesteparten av folket var fra NRH Hed/Opp og først på programmet sto Langspor. Ut og gå. Og da startet plaskregnet… Jeg la et spor for Tone som ble ca 2 km med 10 gjenstander i. Mitt var 2,4km og hadde og 10 gjenstander med en kaninpels i slutten. 4 av gjenstandene var imidlertid pølser. ChaBlis ligger ofte for hardt på i sporet og jeg tenkte at jeg orker ikke fly som Batman etter en maskin på høygir på jakt etter ballen sin. Særlig ikke når vi skal gå såpass langt. Hun tar sporoppsøket uten å nøle og drar svært overbevisende av sted. Hun er lett og lese og jobber utrolig bra og nøyaktig. Sporlegger fortalte at hun hadde surret seg inn på en vei rett ved sporoppsøket vårt så der måtte jeg følge med. Ja og der ble det temmelig vanskelig med myr og spor som krysset både seg selv og veien. Og det verste var at på andre siden av veien lå sporet jeg hadde lagt ut til Tone. Flaaaks. Jeg måtte juksekikke litt på gps en der og få oss ut av floka. Ferden gikk videre ganske udramatisk. Pølser ble spist underveis og gjenstander plukket. Så gikk sporet inn på en ganske bred sti som nylig var blitt brukt. Og gud veit om ikke Elgefar hadde sjangla over der og. Der gikk vi på en smell og fikk en urimelig omvei før sporet ble funnet igjen. Etter det tok Dyret ingen sjanser og gikk som limt til sporet sitt helt til kaninskinnet lå der klart for HOGG! Utrolig bra. Jeg hadde aldri trodd hun skulle fikse det så bra. Vi drev og litt med melding på sekk i skogen og det fungerte faktisk ikke den dagen. Vi overnattet på hytte og spiste fin spleisemiddag og frokost, før vi var klare igjen. Vi fikk testet oppsøk fra gjenstand, der hundene skulle finne sporutgangen fra for eksempel en stol i terrenget. Vi gikk kryssende spor og tok lange sporoppsøk. Og ChaBlis fikk testet å være på lyttepost. Det brukes om man leter etter en person som for eksempel beveger seg rundt i terrenget. Hun ble veldig opprørt over å ikke få lov til å gå ut på personen hun hørte i skogen….

Helg 2, Sjursøen. Neste helg var vinterdekkene på men campingvogna var med. Vi gjorde en stopp på veien oppover fredag for å ta runderingsprøven. Kortversjonen er at vi ikke sto. Figuranten lå bak en svær hogstfeltmyr med bekker på og dommer’n mente at jeg måtte ha greid å sende henne utpå der for å få bestått ;( Og vi gikk noen korte slag og drev for mye med bakoverslag. Æsj! Men det er så mye å tenke på for en fersk fører.. og jeg hadde jo greid det der med myra, hadde jeg vært forberedt.. For det betyr at jeg må få fiksa en prøve i år og at jeg må ta opp igjen sporprøven. Ikke at det skulle by på problemer altså men. Man vet jo aldri.

Men veien gikk farefullt videre. Hadde sjekka adressen til hytta vi skulle til – Røde Kors Sjusjøen. Jeg kjørte lenge og vel og endte opp ved et hus i mørten. Dro rett opp på gårdsplassen og kjørte langt inn for å gi plass til flere. Vel, han som åpner er kasserern i Røde Kors…. Så det var altså postadressen jeg hadde kjørt til :0 Og ja; riktig gjettet; vogna var ikke mulig å få rygga ut igjen… 45 minutter etter var jeg på vei til rett hytte, bevæpnet med et strek-kart laget av kasserer’n. Tåka ble tjukkere og brunere jo mer jeg nærmet meg Sjusjøen. Det var etter hvert vanskelig å se veikanten og jeg likte dårlig tanken på at 1,5 tonn med campingvogn skulle havne nedi der. Vips så var jeg ved bommen til fjellovergangen. Det var tydelig at jeg hadde kjørt forbi hytta for en god stund siden. Og nå var det tåke for alvor. Fikk hjelp av en av The Locals, rygga meg fast i utspringet på huset hans før jeg dro av sted, sannsynligvis med noen kilo maling på campingtaket. Usannsynlig seint fikk jeg lagt oss i vogna..

Vi møtte opp ganske utslitte på de angitte koordinatene dagen etter. Etter hvert skulle vi gå parallelt patruljesøk.. Det viste seg å bli en selsom affære. En person skulle være savnet i et område på ca 800m x 400m, og vi skulle søke gjennom det ved å gå ved siden av hverandre i korridorer. Jeg var sist og fikk et terreng som var BRATT! Det var en liten elv i dalbunnen også gikk det rett oppover igjen. Det var klatring som gjaldt der.. og ikke mulig å ha ChaBlis i line så hun sendte jeg ut på søk. Det var vel omtrent i det hun kom med melding at jeg fikk beskjed på radioen at jeg var fagleder hund og skulle lede de andre….. ja…. lang historie kort; Det var veldig vanskelig, men veldig lærerikt. Jeg fant opp mange nye banneord og angret dypt og inderlig på utmeldingen fra Elixia… Instruktør Tommy ble etter hvert funnet, men det tok utrolig lang tid. Vel hjemme på hytta var det tacokveld og høy stemning. Dagen etter var for det meste viet en liten øvelse. Men først skulle vi gå døgnsporet som ble lagt dagen før. ChaBlis tok oppsøket, men kom ut for ettellerannet underveis. Jeg er ikke vant til å gå så gamle spor med henne og det slo meg etterpå at kanskje det VAR sporet hun drev på med, men at det var så vanskelig at det så ut som om hun søkte etter vilt. Øvelsen var kjempeinteressant og gikk bra! Vi gjorde om campingvogna mi til KO (der man styrer aksjonen fra). Det gikk på rundgang med vakt i KO, figurant og ut og søke teig. Vi var ute i det det begynte å bli mørkt, så jeg ba ChaBlis forte seg å finne denna bortgåtte fyren. Jeg laget en plan og holdt meg til den, og det fungerte som bare det. Jeg kunne tydelig se på henne når hun hadde søkt ferdig i et område vi gikk i. Da avanserte vi videre med vinden mot oss og det tok ikke lange tiden før vi fant Geir omtrent midt i teigen som var 500X250m.

10556259_771298156291091_1926818549344362885_n(1) 10320270_771298196291087_9516520350664043_n

Det blååååste i løypa gitt.


Søndag var det bruksstevne. Jeg var førstemann ut i runderinga. Hyggelig dommer og pigg hund. Så jeg ante fred og ingen fare…

Vind i ukjent løype med stigning på høyresiden.. Hun går fint ut på venstre (medvind og nedover), kommer fint inn og rett over og ut. Skjena litt framover i løypa, men jeg – mitt ESEL godtok det og gikk videre. Jaja hadde det vært noen der ute så ville hun funnet, tenkte jeg. Kort fortalt: jeg skulle aldri ha tenkt det. Hun bøyde av for tidlig til å få ferten av figuranten som lå ute i åpent lende der vinden gikk helt annerledes enn på midtlinja. Dermed var 5 et faktum. Hun fant de to andre, men var litt tung å få ut på høyre siden samt at hun også var borti og grisa med en figurant.. Ikke min dag for raske og gode avgjørelser… Æsj æsj æsj… Lydigheten gikk ikke så aller verst altså, selv om budføringa liknet mistenkelig på øvelsen ‘ruta’. Det var rett fram 10 meter og stå…..

Jeg ser jo at det å ha som mål å konkurrere både i LP og bruks samme helg blir litt i overkant. Øvelsen Ruta blander seg med budføring og foran i line.. Jeg og sliter med å konsentrere meg om forskjellige ting to dager på rad. Så nå blir det ikke noe trening på ruta før stevnet 2.11. i Halden. Derimot blir det mye trening på alle bruksøvelsene!!

Også må jeg få rettet opp runderingsskjøyta som er litt skakk – kjørt nå.

Skakk kjørte runderingsskøyter..
Skakk kjørte runderingsskøyter..

Jeg synes det ser ut som om hun har fått for mye påvirkning på trening siden hun stopper opp på vei ut. Jeg ser og at hun hopper opp og ned som et rådyr på vei ut. Det er ikke noe jeg har sett noe til før. Og helt logisk at det kan være en konsekvens av lyd og synspåvirkningen vi har drevet med. Hun er overhodet ingen hund som år på syn eller lyd og det skal hun jammen meg ikke bli heller… Så nå skal jeg få tonet det ned en stund fremover, jeg skal stå for belønninga i de fleste tilfeller og vi skal trene i terreng der det ikke er parkett som på Prestmoen. Virkeligheten er så annerledes. Kommer vi til tettvokste og kuperte løyper så sliter vi som bare det jo.

Jeg er klar!
Jeg er klar!

Bronsemerke og snart bursdag!


Yngste Bronsemerketaker

Jaa! NKK’s Apellmerke grad 1 i boks – eller på folkemunne; Bronsemerket – og det før ChaBlis fyller 9 måneder. Yngste hund med bestått i dag og 3 stk 8′ ere, en 9’er og en 10’er og ingen karakterer under 7. Dæven forr ei bikkje! Flott dag med Asker Hundeklubb.     ligg

Nei, vi har ikke drevet med så mye planlagt lydighetstrening.. Tydeligvis fått en bra start med Kim og Hege i Hund i Sentrum der vi har frekventert noen tirsdager i kulda.  Etter en hektisk uoffisiell prøve på mandag med mye styr og en del mangler, har vi trent veldig bra denne uka og fått utrolig bra hjelp av flinke folk til akkurat det vi trengte hjelp til. Kurset i forrige uke med Siv Svendsen (Amokk) var heller på ingen måte ødeleggende for å si det sånn… Og det begynner å demre for meg at jeg har fått akkurat den bikkja jeg ‘bestilte’ fra Harriet og Kennel von Erikson. Oppskriften på et vellykka konkurranseliv er jo nettopp det; Bra Bikkje & Bra Folk!Poeng

Vi gjorde rett og slett sånn vi;

*Tannvisning: Sitter som en prest, dommer får ta på henne så mye han vil: Full pott – 10 poeng. *Lineføring: Jeg går i skikkelig ‘nazi’ stil og tenker på Ann som stramma meg opp på onsdagen. Tidvis perfekt bra, flotte vendinger, tidvis litt pendling. Og dette med å sitte når vi stoppet… øh.. det tror jeg jaggu jeg har glemt å lære inn. 8 poeng. *Dekk fra holdt: Bingo! Da går poletten ned og hun setter seg når jeg stopper uten kommando. Jeg prøver meg derfor kun med dekk kommando og får et spørrende blikk.. Fram med dobbeltkommando og rett ned. Ligger pent også når jeg går rundt og tilbake.Sitt opp funker og men blir komisk skeivt. 7,5 poeng. *Innkalling fra sitt: Blir sittende.. trodde jeg.. helt til en hund med eier forsøker å rive ned hele gardina ved inngangen som hun sitter en halv meter fra. Hun mister konsentrasjonen da og tyvstarter i maksfart idet jeg snur meg. Men spretter inn på en i overkant kreativ plass med høye hopp. Dagens dårligste: 7 poeng. *Stå under marsj: Skrekkøvelsen og desidert vanskeligst. Tror heller jeg ville hatt metallaport over hinder enn detta altså. Dette funka uten hjelpesignaler for første gang i går.. Jeg hørte at jeg sa ‘stå!’ temmelig høyt og temmelig bestemt. Hun sto! Som en fjær med alle beina på bakken og rørte seg ikke av flekken. Litt trøblete når jeg skulle gå forbi og bak da… men det er heller ikke pensum på bronsemerket. 9 poeng! Hurra. *Og da begynte jeg å tenke på at jaggu skulle vi få det til. Akkurat som jeg har lært at man ikke skal i konkurranse…. *Enkeltdekk gjensto. 1 minutt skulle jeg stå å stirre ned i bakken og tenke at nå – nå – nå er det i boks. Og det var det! Selv om jeg brukte opp alle lovlige kommandoer på neddekken og dermed ikke kunne si dekk en gang til idet jeg gikk fra, så lå hun pal. Det peip i pipeballer og smalt i veggen ved siden av, men hun could’t care less. 8 poeng. Og jammen dro vi på oss en 8 i *helhet også. Første ‘offisielle’ prøve med ‘ordentlig dommer’! Bestått på et forsøk. Med bra poengsum. Og som desidert yngste hund. Jeg skal jaggu kjøpe meg en genser med I LOVE MY DOG på.

Å ha et dyr som alltid er klar for utfordringer og som lærer så fort er nesten litt skremmende. Man må ha på en liten brems hele tiden og ikke glemme at en ‘9 måneders’ ikke er mer enn nettopp ni måneder i hodet sitt. Og ikke helt klar til å mestre avanserte ting. Det kan oppstå frustrasjon og for mye forventning.. Jaja, gjett om jeg får høre det; ‘Gud så urettferdig for den unge søte hunden’. Spesielt hører jeg det av folk som ikke har sett henne og har null peil på kapasiteten hun har. Hun digger det jo! Lærer og husker og.

Men ja, de to tidligere ukene har jeg vært litt obs på det med å bygge opp forventninger. Når vi kjører bortover veien til Drammen Hundepark så nistirrer hun ut av vinduet og småpiper. Hun har kun vært der 5 ganger i hele sitt liv. Denne pipinga har og hatt det med å oppstå hvis jeg legger lista for høyt og hun ikke forstår. Men nå begynner jeg å skjønne at hun er en racer på kommunikasjon og egentlig driver og styrer treninga litt så ikke jeg går for fort frem. Andre bikkjer jeg har vært borti enten demper seg og blir stive eller rett og slett stikker av, men ChaBlis nistirrer på meg og piper evt slenger på et par bjeff og litt hoppsasa. Som om hun formidler at – ‘Hey, detta har jeg ikke lært. Gjør det enklere!’

Så da… er det vel igrunn å fortsette med litt spor og rundering før snøen kommer og vie mesteparten av vinter’n til lydighetstrening. Mål 1 blir helt klart LP1 og jeg er ganske sikker på at det kommer til å skje lenge før snøen forsvinner og det igjen er tid for skogstrening..

This slideshow requires JavaScript.