LIVET i LIER

Kun få dager til vi skal få hund. Grisen og kattene og vi skal få oss Cairn Terrier!

Etter mye rekognosering falt valget på denne rasen. Jeg har endel begrensninger siden jeg har korthårsallergi og også endel allergi mot spisshund – så har forsket mye de siste månedene for å finne en rase som er tøff nok, liten/stor nok og nyskjerrig nok til å passe inn i menasjeriet her i huset.

Han heter Gelitus Emil i Lønneberga – det blir da Emil til vanlig.

Oppdretterne bor i Krøderen, ikke lange veien herfra – og han skal være der innimellom på avlastning om det blir mye jobbing på meg i jula.

Regner med at spesielt grisen vil syns dette er en slitsom og merkelig skapning, men hun kommer nok til å få stadfestet sin rang temmelig fort. Hun er jo Sjefen over Dyra her.

Både løvet og regnet faller her i Lier..

Grisen er fremdeles svært fornøyd og er stadig ute i hagen og høster både epler og plommer – de vi aldri rakk å samle inn. Ellers blir hun tydeligvis særere med alder’n, ikke så lett å få med på tur lenger. Ser ut som om hun liker best å tusle rundt i nabolaget og stoppe trafikken. Det er til nå kun blitt et innlegg i DrammensTidende.

Bedre enn ifjor gikk det mtp det å samle inn Markens Grøde, mest pga at pappa har vært ivrig rips og solbærsanker. Så faktisk så er det noen glass med ripsgele og syltetøy i kjelleren, slik seg hør og bør når man bor i et jordbruksdistrikt som Lier.

‘

Lillekatten er blitt premiehai!

Vårt nyeste tilskudd på dyrestammen – CarilloCat Priscilla, til daglig Silla, har vært på sin første utstilling.

Burak sin utstilling i Solbergelva 3. – 4. 10 ble en morsom opplevelse.

Selvom Silla ikke likte dommerne så likte dommerne SIlla og ga henne både 2 stk Ex 1 og 2 stk BIV. OG hun var oppe til NOM, men gikk ikke videre der.

Ordliste:

Ex 1 gis til kattunger og ungdyr og betyr igrunn at de er excellente og den mest excellente av de i den gruppa.

Når katten blir voksen kalles dette CERT isf og den kan da begynne å samle på disse på sin vei til å bli Champion.

BIV er Best i Variant og er da den beste med den fargekombinasjonen.

Blir man NOM så betyr det at dommeren mener katten er god nok til å gå videre på den lange veien som tilslutt – for den ene heldige – ender i hederstittelen – Best In Show!

…og sommeren er her.

I forgårs hentet vi siste skudd på kattestammen – Carillo Cat Priscilla. Et vakkert lite vesen som driver den ett år gamle katten vår til vannvidd. Hun er jo så lur og kommer seg unna det meste. Får skrive mer om henne siden, nå må jeg poste bilder på Sibirkattens Venner.

Ja da var vi der igjen da. Både snøen og tiltakslysten er falt, vinterdekk er på og stakars grisen er på vei inn i vinterdepresjonen. Hun tusler ut – tisser – og konstaterer at alt det som lukte så godt og kunne graves opp og spises i forrige uke nå er borte vekk. Så sukker hun dypt, snur og tusler inn for å legge seg igjen..

Jeg håper jo det kommer seg så hun kan være med på tur igjen, men får vel la henne få noen dager på seg til å akklimatisere seg.

Katten derimot syns det er helt greit. Han spurter ut, rister litt på labbene og legger seg klar i angrepsposisjon for å ta kråkene. Så kommer han inn, spiser masse, bærsjer også sover han så det durer helt til det hele gjentar seg….

Nå har grisen fått seg strømgjerde, slik at vi slipper å ha henne i bånd i hagen. Nå kan hun gå inn og ut som hun vil, jeg bare gruer meg til hun får sitt første støt.

Griser husker sannsynligvis bedre enn både deg og meg, så det blir nok med det ene. Ellers så har jeg badet både katt og gris idag – og bestått en eksamen – på fredag var nå det da.

Så dette er første helgen på lenge jeg ikke har åpna en bok.

Vel, nå er det tur til pappa og spise middag. Strax tilbake!

Idag våknet jeg med den verandaleppa og vondt i halsen og kroppen og alt det der. Ånei også vi som bare har fire dager undervisning med bremser igjen.. Men sånn er det, er bare å dytte i seg te og antioksidanter og benke seg i sofaen med pledd, katt og gris.

DJ var hos veterinæren igår for å få lest av chippen og registrert den i Norge. Syns det er viktig jeg vet jo aldri om han plutselig stikker av. Nå har vi også tegnet forsikring på han, så er det bare å vente på stamtavlen. Jeg er jo livredd noe skal være galt da, fersk katteeier som jeg er. Idag begynte plutselig hodet hans og forbeina å riste også pilte han rundt på gulvet mens han mjauet og mjauet. Han gjorde akkurat som da han kom hit første gang. Gikk hvileløst rundt og skreik. Tok lang tid før han roa seg. Han prøvde tilogmed å gni seg inntil grisen – noe DEN ikke skjønte bæra av. Nå ligger’n på ryggen og sover på brystet mitt. Beina peker rett ut. Haha for en merkelig katt. Jeg var jo redd han var syk så ringte veterinær som beroliget meg, men sa jeg skulle ta en tur om det skjedde igjen. Kanskje han savnet Karl Olav, jeg vet ikke.

Nå skal jeg – snart – lese litt bremser igjen. Men først må jeg sove litt tror jeg.

Endelige en hjemmeside!

Overskriften ‘Dag En’ er valgt med vilje, for det er et av de mest irriterende uttrykk som er ute og går fortiden. Det slås vel bare av det svært så intetsigende – ‘I – kke sant?’.

‘Dag En’ brukes for å statuere at man er en skikkelig type, med orden i sakene og som ofte også er businessutdannet da må vite. Eller militær. Selv har jeg vært innom begge bransjene da…. Det er ikke for ingenting at jeg nå utdanner meg til lokfører på Norsk Jernbaneskole….

Da skal jeg ikke klage over flere ting – idag. Grunnen til at denne siden opprettes er at endelig er det kommet katt i heimen. Etter et helt liv som heftig katteallergiker, oppdaget jeg rasen Sibirkatt, som for flere allergikere ikke gir allergiske utslag. For å få lagt ut bilder på ‘Sibirkatten Venner’ må man ha en webside å linke til. Så nå har jeg det.

SKV har en ordning med testhjem, slik at allergikere kan få teste seg på en katt før den anskaffes. Var hos Astrid og Pål i Gamlebyen, som bor sammen med to svære Sibirkatter – Mira og Luka. Satt der i to timer og ingenting skjedde på allergifronten! Gjett om jeg var glad!

På onsdag kjørte vi 60 mil til Gøteborg og tok hjem Sibirkatten DJ – eller rettere sagt (N) Magbrigas Flash O’ Lightinning. Lørdagen før kjørte vi 110 mil for å teste allergien en ekstra gang.

Så nå er han her, en merkelig følelse å kunne ha han boende uten at øynene ser ut som røde Hardangerepler eller nesa er Vøringsfossen. Litt utslett har jeg fått, men det kan likegjerne skyldes at han har lekt med pudler og masse andre katter. Så nå skal jeg legge ut de første bildene. Et par av dem er fra nettsiden til oppdretter Mabriga i Hishult. (Link kommer)