Jeje! Føles som alltid, flott, når lange høytider er over. Det er igjen mulig å møte folk og å trene på senter og handle. Om jeg hadde hatt noe å handle for da..Så akkurat handlinga slipper jeg å tenke på.
For sånn er det blitt. Jeg er blitt en ‘sånn’. Siden jeg er født i påsken, så blir det som følge av det, også bursdag i denne dørgende stille tiden.
Turna 60 år da. Ikke jobb og ikke akkurat kø ved døra av venner. Det er virkelig ekstremt upraktisk at jeg ble en sånn som digger bursdager asså. For det dukker jo aldri opp en kjeft. Men den lille familien jeg har, sendte meg gaver iår. Såå koselig! Dere vet hvem dere er. Og hvem som ikke er.
Lenge siden blogging nå. Ikke bare har det vært teknisk trøbbel med nettsida, det har vært trøbbel med meg å. Major strike. Lock down. Trøbbel i tårnet.
Mista piffen. Ga opp. Ble ‘den håpløse’. Sakte er den slagne på vei opp. Urimelig og uutholdelig sakte til meg å være.
Igjen skal det ryddes på tomt. Kjerring skal reises. For jeg ER ikke sakte. Og vil ikke bli det heller!
Husker en av de fire – fem mislykka jobbklubb-yrkesveilederoppleggene via NAV. Der var det en som var ørlite værre enn de andre, en sånn nyutdanna coach med brevkurs, som sa at jeg skulle sitte på trappa i 15 min hver dag, å gjøre ingenting! Asså… Ikke bare ville vel de rundt her tro at nå hadde det tørna for alvor, men.. Jeg – som til enhver tid har en million ting å rydde opp i, planlegge, øve på, svare på… Skulle jeg bare sitte der å gjøre – ikkeno’?
Det føyer seg pent inn i rekka av syke livstilsråd, og er helt på linje med det der utsagnet:
‘-Du er god nok som du er…’
Altså jeg er et produkt av mitt liv.. Og de som kjenner meg vet at – der har det foregått veldig mye – eh… rart. Ikke så mye av det har bygget meg opp og gjort meg til et solid produkt, akkurat. Men jeg er blitt rasende god på fiksetilværelsen-prosjekter.
Hadde jeg vært en vare i en butikk, så ville jeg nok vært noe Kjøpsloven ga folk rett til å levere inn etter å ha kjøpt. Uten spørsmål. Alle penga tilbake. Antar det ville vært en egen paragraf der som handlet om meg.
Og, nei, sorry røkelse- og vond te fikserte – NAV konsulent: det holder ikke mål. Det ER rett og slett ikke ‘godt nok’ til å sette seg til på rumpa å kikke på serier ut livet.
Så da, ver. 6.0 is in the making.
‘- Man må lage seg en tilværelse man ikke behøver ferie fra.’ Nå har folk uten jobb sjeldent ferie da.. Men ellers så stemmer jeg i, skjærende falskt. For jeg får ikke helt taket på den synginga.. Trombonen har begynt å oppføre seg noenlunde OK, men synge, nei ass.
Eneste fordelen med å kunne sette 6 foran tallet i alderen min, er vel nettopp den at – alternativet jo straks blir særdeles mye verre. Og om noen tvilte, ja jeg ER glad for det! At jeg er her ennå. Men asså…
Man blir jo litt sliten av å miste yrket sitt – og det to ganger, da. Hvor mange gale ledere ER det i togverdenen? Jeg er glad jeg nå slipper å telle mer, men er overbevist om at tallet er minst tosifra. Det eneste som kom ut av 13 år med kjemping i motvind i den bransjen, er vissheten om at lyset i tunnellen, svært ofte er nok et tog. Og ikke et håp. Og jeg har pådratt meg en stor interesse for juss da, om ikke annet. Altfor sent, for hadde jeg studert arbeids og avtalerett i 2013, da noe av det villeste i livet skjedde og jeg ble bedt om å slutte kjøre tog, ja – da hadde jeg nok kjørt tog enda. Kanskje gidder jeg å skrive mer om det engang. Kanskje blir det bok. Vi får se.
Jeg var så heldig å bli bedt på middag i påsken! Jeg har nemlig begynt i korps igjen og en av de der, bor i en av Drammens høyeste hus med den villeste utsikten og hun diska opp med rådyr! Artig kveld med usedvanlig mye latter. Og de orka tilogmed å høre på en masse historier. Og de fortalte en masse historier.
Liten tankevekker ble det da han ene der sa at han ikke kunne skjønne hvorfor jeg var så dritredd for å ikke få til å spille bra nok, når jeg hadde kommet noenlunde hel ut av alle de historiene…
Og ja, det er fremdeles hunder i mitt liv. Og det kommer sikkert flere historier om dem.
… To be continued.
LIVET i LIER 