
Man kommer ikke utenom.. uansett hva The Bjeffert skal drive med. Lydighet er Alfa Omega i alt hundehold.
Byttelek og kontroll. Det aller, aller viktigste jeg har gjort med Chablis og ikke med de to andre, er å trene byttelek tidlig og hele tiden i oppveksten. Altså da mener jeg et år, nesten hver dag. Da får man inn slipp, man får inn lysten til å komme tilbake med ting og man lager en tilhørighet og en følelse av at det vi gjør sammen er kult. Ved siden av det trente vi mye kontroll under lek. Jeg gjør ikke som en del andre gjør med høydriftige hunder, jeg lar ikke vært å leke eller dra opp drifta. Men jeg lærer regler for lek. Leken er min og du skal få låne, lille hund….
Av knapp – selvbeherskelse. Det nest viktigste og som jeg kanskje nå i ettertid ser at jeg ikke helt har lykkes med, er å trene av-knapp. Dette var en valp som hang i bukseben på tur og reagerte vilt og voldsomt på bittelitt stress og raske bevegelser. Det eskalerte voldsomt fort og jeg hadde mye bitemerker på hendene og andre steder, for å si det sånn. De gangene ikke avledning fungerte og det tok helt av, så måtte jeg bare holde henne fast i halsbåndet til hun ga opp og ble rolig av seg selv. Jeg la meg på sofaen med hunden oppå og der holdt jeg mens jeg tenkte på noe helt annet. Pust inn – pust ut. Jeg brukte og tildekket bur som timeout.
Hverdagslydighet. Hva hjelper det med en hund som kan perfekt lineføring om den ikke er inne i ringen sammen med oss? Det er ikke nødvendigvis riktig med en ting og feil med en ting, men greia er at det må være kommunikasjon i bånn. Jeg ser ofte folk som har gått flotte og svindyre trenerutdannelser. Kurs med masse teori og for noen, innviklede metoder som krever masse stæsj. Som plattformer, klikkere, matter og digre baller. Vet du at jeg så engang en som kom på trening med en halv bokhylle! Fordi hun trente på frysmarkering på gule lapper. Og de gule lappene pleide å være på den bokhylla hjemme! Så – bli kjent med hunden din og se hvaslags språk dere skal ha. Hva virker på din hund?
Jeg brukte mye tid på å lære inn ‘gå pent i bånd’, både med ChaBlis og med de to andre. Ordet NEI og halsbånd er stikkord her… Varianten der man venter ut hunden og belønner når den går pent, fungerer sikkert på mykere og mindre driftige hunder, men disse terrierne forstår godt konseptet konsekvens. Ja, man straffer ikke en hund som ikke skjønner hva den skal, sånn at litt slakk får de i starten, men det går ikke så mange gangene før jeg bruker NEI i den sammenhengen. Og resultatet har vært på alle tre: de går faktisk noenlunde pent i bånd. Selv om ikke hunden kan konseptet pent i bånd, så kan den konseptet NEI. Nei betyr stopp med det du gjør. Om jeg sier nei idet unge lovende drar i båndet, ja så vil hun da vel stoppe med det hun gjør? Mine gjør hvertfall det.
Vi jobbet mye med innkalling. Når ChaBlis kom til meg fra oppdretter, så kunne hun navnet sitt, hun kunne sitte og hun kunne mye om å holde kontakt med meg. Så det var i grunn ganske lett. Først trente vi på bane sammen med lydighetstrening. Kastet en leke så hunden løp langt unna også kalle inn. Hun fikk da kun en mulighet. Kom hun ikke da, så løp jeg bort og fortalte at det der var veldig feil. Utrolig hvor fort det gikk inn altså! Mye pga at hun elsker ros og hun liker å komme til meg. Og mye fordi at ordet NEI var etablert og i valpens hode betø stopp med det du gjør.. Da hun var 6 mnd dro vi på et ‘Full kontroll’ kurs i regi av Hund i Sentrum. Et kjempebra kurs der vi trente mye med løs hund og forstyrrelser og nettopp, full kontroll.
Også disse bli – øvelsene da. Viktig, viktig.. I det hele tatt: Selvkontroll.
Forskjellig lydighet. Bruks, IPO og LP har litt forskjellig lydighet så det er om og gjøre å trene sånn at det ene ikke utelukker det andre. Alle grenene har disse BASIC øvelsene i seg som lineføring, innkalling, stå, sitt dekk etc. Men tenk på det at IPO har innsitt foran, i bruks og LP er det valgfritt. Så hvorfor ikke lære innsitt foran med en gang så slipper man å lære om siden. Jeg startet med det, men siden vi ikke satset på IPO så gjorde jeg til innsitt direkte inn på siden. Gud som jeg angrer nå som jeg skal forsøke meg på IPO1 til sommern…
Forskjellig belønning. Jeg bruker mye drakamp inne hos meg og ballkasting på øvelser som har jakt i seg. Som et eksempel har jeg fått en hund som går annerledes rundering når jeg byttet fra å belønne hos figurant med drakamp til å belønne med byttelek med ball. Drakamp ser jeg øker kampdriften og gjør at hun er litt tyngre å kommunisere med. Byttelek øker jakt og i rundering vil vi jo at hundene skal jakte figurant.
Og folkens: Det er bare TULL! at drakamp med unge hunder er farlig eller kan forskyve rangen eller – det aller værste jeg har hørt: Tennene kan bli skjevstilte! ChaBlis mistet melketennene på sin første bitetrening med Armin Winkler fra USA. De satt igjen i filla… Men for guds skyld, ikke glem å lære inn kommando for slipp.
Om lyd. ChaBlis er svært lettlært og motiverer igrunn seg selv, men jeg ser at om jeg er urettferdig og går for fort frem eller er for utydelig så piper hun. Er jeg stressa eller ikke på nett, så pipes det. Jeg jobber mye med å få henne i rett intensitet. En såpass høydriftig hund er ikke så lett å håndtere om den går i taket i lydighetsøvelsene eller er i feil driftsnivå. Så jeg må varme opp ordentlig. Trene på og av øvelser. Trene selvkontroll. Hun må lære seg å komprimere, holde all energien inne i seg til den skal brukes. Er varierende hvor problematisk det er. Men det kommer ofte til syne i foten og ofte på hinder og kryp.
Jeg får råd fra nord og sør for å si det mildt. Og flere av dem handler om å ikke bruke leke. Men kun godbit. Her hjelper ikke generelle råd, det hjelper ikke å sammenlikne med andre og det hjelper ikke å tro man har en oppskrift også forsøke og overføre den på oss. Det går ikke med en sånn hund. De rådene som har gitt mest fremgang er de som virkelig har tatt med seg hunden og gått med den selv. Forsøkt å dra henne høyt opp, langt ned osv osv. Det har hjulpet meg veldig fordi jeg da har sett hva som skjer med henne i forskjellige settinger. Det har vært flere involvert og jeg har lært noe av dem alle – men Andreas (Volle) har vel sagt det klarest: Du må åpne hunden. Hun må ikke gå og knyte seg og tvile. Du må tenke at hun skal bare gå der på plass og føle at: ‘Ja! Detta kan jeg ! Det er sånn! Jeg er god! Jeg kan gå her i all evighet for jeg digger det!’
Vel, veien fra teori til praksis er lang og vi har prøvd og feilet. Men noe står spikret: Ikke belønning direkte i foten. Gi tegn før belønning og gå ut av øvelsen. Gå bakover for eksempel. Stå stille på plass og belønn det. Bytt kommando. Fjern alle gråsoner og ikke vær urolig selv. Gå rett og som en planke og ikke vift, verken med hender eller noe annet. Og sist men ikke minst; Tren ofte og jevnlig! Jeg har ofte lange økter, hvertfall når jeg skal drive med foten. Også stikk i strid med mange råd om å trene 10 minutter også i bilen. Ja, for hunder som skal trene motivasjon og som blir slitne eller skrur seg av ja. Men denne kroppen er jo stikk motsatt; Det er for mye Møllers Tran. Hun må slippe ut litt av det. Legger jeg henne i bilen hvert 10. minutt så girer hun seg til nye høyder.
Foto: Finn Johansen