IGP betyr International Gebrauchshund Program – og er verdens største avlsverktøy / konkurranseform for hund. Her er det et vell av muligheter, men selve IGP programmet består av Gruppe A – spor, Gruppe B – lydighet og Gruppe C – bitearbeid. Det finnes og flere sporter der bitearbeid er med, feks mondioring, svenskeskydd.
Hele familien til ChaBlis og Quinny er født og avlet for dette. Samtlige i slekta har flere IPO/IGP titler og har også vunnet mange mesterskap. Best kjent er vel Eyk von Erikson som ble nr 7 i VM alle raser i 2008. Eyk har egen side her: Eyk von Erikson
Noen tror det er farlig å drive med slik trening. At den da vil bite rundt seg etter folk og dyr. Men nå er det sånn at i bitearbeid i IPO så lærer hunden kun å bite på en arm, den skal ikke angripe et menneske. Litt som å ta en stor leke. Og en annen ting er det at en nervøs og redd hund vil aldri greie å komme gjennom et slikt program. Det er regler i Norge for dette. Man må ha kurs og lisens, figurant det samme. Dessuten så lærer hund og fører faktisk å kontrollere ganske store drifter, da det er en stor grad av lydighet også i bitedelen av IPO programmet.
Det verserer mange syke ideer og historier om de tyske bruks – Airedalene i det norske og svenske show miljøet. Et av dem er at de er farlige. Det var en IPO oppvisning for noen år siden her i Norge, nettopp av tyske bruks Airedaler. Og for folk som ikke vet noe om dette, så det skummelt ut. Det de ikke tenker på er at dette er hunder som er annerledes avlet. Det er hunder med konsentrasjon, svært gode nerver og balanserte drifter. Disse tre egenskapene er dessverre ganske varierende og stort sett manglende blant de i Norge som kun er avlet på utseende eller sosiale egenskaper. Og sist men ikke minst; det ligger mye trening bak en slik hund. Dette er de hundesportene jeg kan desidert minst om og jeg er fascinert over hva som kreves av hundene her. Den skal ha masse drifter og arbeidslyst. Og det skal være balansert. Man må ha bra lydighet for å kunne styre disse driftene. Hunden må og kunne slippe seg såpass nedpå at den går spor rolig og grundig.
Foruten å ta RIK grunnkurs og fått lisens, har ChaBlis vært med på en del saker og ting og det er jo så moro… Men i yngre år så var det er ikke mulig å drive med alt på en gang så har vært nødt til å foreta knallhard prioritering og da ble IPO liggende på hylla.
Det er jo festlig at ChaBlis måtte bli 9.5 år før vi fikk somla oss til å ta en IGP1. Nå er hun i trening til IGP2. Men jeg tror nok at det ikke er så aktuelt å gå for en 3’er prøve. Det får Quinny ta seg av. Gøy at mine to ble hhv første og andre Airedale noensinne i Norge til å bestå en IGP1 prøve. Og en IBGH3.
Armin Winkler seminar i juli 13
Armin Winkler seminar i juli 2015
Hundeførerkurs med Odd Jøran Eide august 13
og under her er bilder fra Nick Vannerom – seminar i september 2013
Som en anekdote må jeg fortelle om da ChaBlis var på sitt første trimmekurs i en alder av rundt 6 mnd. Her var den største og mest aktive utstillingsoppdretter’n i Norge instruktør. Han gikk rett bort til bordet vårt og begynte bare å kjenne på hunden. Uten å engang si hei. Jeg syns dette ble litt merkelig og spurte han om han fant mye gærent. Etter det så lot han meg få vite at det å trene en Airedale til å bite var veldig farlig og at han hadde sett flere som ikke taklet det. På mitt argument om at det jo er bedre å lære hundene å takle driftene sine slik at vi og de kan styre dem, svarte han ingenting. Han svarte heller ikke på spørsmålet mitt om mentalstatus på de hundene han påsto at hadde blitt ‘farlige’. Min påstand er at de nok var avlet uten tanke på mentalitet, men kun etter lengden på håret og vinklene på brystet. Det siste jeg hørte i sommer var at han gikk rundt og fortalte at hunden min var skarp og farlig slik alle fra de tyske brukslinjene var. At hun i tillegg var ‘støgg’ som han sa, det bryr jeg meg mindre om. Men å spre løgner som dette om såpass mange og svært flinke og seriøse oppdrettere – det går jo bare ikke an. Rasegruppa gjør ingenting med mannen men lar han ture frem.
Livet i Lier 