Slik startet det..
Jeg trengte en hund med dokumenterte bruksegenskaper. Jeg måtte vite hvaslags mentalitet slekta hadde og på den måten øke sjansene for å få en hund med gode bruksegenskaper. Det vet jeg ingenting om hvis jeg kjøper fra avlshunder som ikke er mentaltestet eller konkurrert med. Derfor måtte jeg dra til Tyskland og finne min Working Airedale som de kalles der.
Flere innen utstillingsmiljøet tror det er umulig å kombinere Brains & Beauty og er livredde for at Airedalen skal ende opp slik som for eksempel Labrador som nå har sin jaktvariant som er temmelig forskjellig fra utstillingslabradoren.(Jeg synes jaktlabben er kjempefin jeg altså – bare så det er sagt..) I Tyske Terrierklubben – KfT – får man ikke registrert hunder fra foreldre med mindre enn 3 x ex. men til gjengjeld kan da heller ikke de som driver med showlinjer avle på hunder med AD eller HD. Begge disse kravene er ganske heftige og jeg skulle ønske det kunne bli sånn i Norge og andre land. Det må være lov å drømme 🙂
ChaBlis måtte reise i 11 timer med oss for å komme til Norge. Vi måtte søke Mattilsynet og hun måtte få seg EU pass. Mye styr for ei bikkje vil vel mange si, har dem ikke sånne i Norge da? Siden jeg skulle ha en arbeidshund og i tillegg til det en som var noenlunde allergivennlig – endte jeg opp med henne og den lange reisen fra Tyskland. Jeg hører definitivt ikke til den ‘bevegelsen’ som mener at alle hunder kan brukes til alt – Hund er ikke Hund lissom.. Jeg er helt overbevist om at det er enormt store mentale forskjeller på hunder også innen hver enkelt rase og det mentale er 
vel så arvelig som det eksteriøre.
Jeg ville og ha en oppdretter som trener valpene før de skal leveres og som kan å trene hund. Disse valpene har gått i 
hundegård med forskjellige hindre,
bildekk, biteleker og snorer med plastposer som bråker i vinden. De har lært å balansere, og selvfølgelig kjørt bil. ChaBlis er overraskende god i kontakttrening så jeg mistenker at de og har drevet litt med det ;0 Mannen til Harriet trener Tjenestehunder for Politiet så de har og andre store hunder rundt seg til en hver tid.
Vel – med andre ord; jeg gikk på med stort mot og høye ambisjoner med denne tyskerdama – Hun ble redningshund! Vi trente masse lydighet! OGså videre – det rest is history!
LIVET i LIER 