Først ut var Blondinen aka Ronja – som er kjempegod i sporet, ligger fint i fellesdekk med skjult fører OG skudd og er helt uproblematisk ift andre hunder og veldig glad i folk. Jeg har imidlertid sett at hun har hatt vondt for å komme over småsjokk i hverdagen som strømgjerde og sinna katter.. Og jeg sliter veldig med å lære henne hva NEI betyr. Korrigeringer fungerer dårlig på Ronja.
Tilgjengelighetstesten viste at hun var ganske glad i folk, fulgte fint etter testlederen – men ikke var særlig engasjert i sosial kamp. Hun hadde en knallbra jaktlyst! Hun løp som et prosjektil etter filla som ble dratt opp i terrenget og hun ga seg ikke før hun hadde fillerista den. Da byttet ble større var hun ikke fullt så tøff. Hun startet, men ville gjerne ha støtte av meg og testlederen før hun fulgte mannen med blått laken over seg videre innover i skogen.
Så var turen kommet til Figurskogen. Her skal eier løpe gjennom skogen på en sti og gjemme seg i et skjul. Hunden skal så slippes etter. I skogen er det masse tre-figurer med stirrende øyne og åpen munn. Ekle typer altså. Og her ble det totalkræsj for Ronja stakkar. Hun løp ut, men oppdaget alle trefigurene og forsøkte seg med illsint bjeffing og med å heve busta. Hun fikk imidlertid aldri overbevist seg selv om at dette ikke var farlig og turte ikke å følge etter Karl Olav på stien. Hun forsøkte tilogmed å gå rundt figurene, men greide ikke det heller. Hun måtte ha støtte av både meg og testleder for idet hele tatt å komme seg gjennom skogen og til Karl Olav i skjulet. På vei tilbake var hun veldig berørt, og selv om vi gikk mange ganger frem og tilbake i figurskogen, kom hun aldri over sjokket så vi kunne fortsette testen. Og da brøt vi der.
Det viser seg altså at hun har lurt oss litt og at det som gjør at hun framstår som en så bra hund som hun er, er at jaktinteressen hennes er formidabel. Den hjelper henne i hverdagen. Men hun er ingen nervesterk hund og hun avreagerer svært sent. En slik test må brytes når hunden blir så berørt som Ronja ble og hun heller ikke greier å løse problemet på egenhånd. Men hun er likevel skuddfast, det vet jeg fra før, og det at hun ikke er så veldig tøff av seg gjør jo at hun søker støtte hos fører. Noe som forklarer at hun er lettere å trene lydighet med enn brorsan som gjorde en adskillig bedre test.
LIVET i LIER 