Hvad Nuh?


Det er blitt så innmari mye fokus på jobbsituasjon i det siste. Det presses på fra flere kanter; Men kan du ikke gjøre sånn, eller gjøre sånn? Jobbe med dette? Eller det? Nesten sånn at jeg hver dag må se fremtiden i øynene. Og det jeg ser er ikke lysegrønt for å si det sånn. Det er nå over tre år siden jeg ble tvunget til å si opp jobben min. Jeg husker HR konsulentens siste ord: ‘Vi på 50 er ettertraktet i jobbmarkedet, vet du, det løser seg fort.’ Det jeg svarte egner seg ikke på trykk. Men for å si det sånn: Jeg fikk rett.

‘ – Du kan ikke bare reise deg fra soffa’n og spasere inn i Drømmejobben, vet du.’ De nedlatende ordene gjaller i hodet. Damen på det offentlige kontoret sukker tungt og forsøker tafatt å legge det Obosfargede håret på rett plass. Hun ser meg som om jeg skulle vært 18 år og kun villig til å søke direktørjobber. Utdanning? Nei det driver vi ikke med. Du skal jobbe du. Ut i jobb. ETHVERT arbeid skal du være villig til å påta deg. Kanskje vi til og med tvinger deg til å flytte…’

Jeg er blitt mye mer enn 18 år. Jeg har jobba kjempehardt og fikk meg ‘Drømmejobben’ for snart ti år siden.  Jeg savner den veldig og er ikke kommet over sjokket det ble å måtte slutte. Det blir som å lete etter ny kjæreste mens man egentlig er sammen med x – en. Jeg vil jo ikke gjøre noe annet… Og sånn egentlig så skyldes det hele en idiot av en lege tidlig på 2000 – tallet.

Innhentet.  Det viste seg altså at det å søke hjelp hos legestanden for rundt 17 år siden var veldig dumt. De stemplet en feildiagnose på meg, som dukket opp hos bedriftslegen i 2013. Som så, etter en lang og opprivende saksbehandling endte med at jeg ble lempet ut av Drømmejobben, eller; det vil si: They made me an offer I couldnt refuse..

 

Jeg tenkte jo på rettsak for usaklig oppsigelse, men det hadde ikke ført frem for det var jo diagnosen de tok meg på. Da måtte jeg fjerne den da. For at den var feil, var jeg ikke i tvil om. Summasumarum så har det kostet meg rundt kr 450000,- med denne feildiagnosen. Tapt arbeidsfortjeneste iberegnet, Men for den summen så har jeg faktisk fått papirer på at jeg ikke har, og aldri har hatt noen diagnose! Og det er det jaggu ikke mange som har.

Men – hva hjalp vel det, når Vrangstrupesjefen likevel setter kjepper i hjula for meg og er vrang som referanse? Når det ligger informasjon om meg hos tidligere arbeidsgiver som ikke stemmer? Og når bransjen min skal privatiseres og det er nedskjæringer over hele fjøla?

Jeg må sannsynligvis vinke farvel til Drømmejobben. Hvad Nuh? Ingen penger ingen kake. Ingen jobb, ingen penger. Ingen referanse, ingen jobb. Jeg var iderik før. Men det var før. Hva med lille meg da? Skal ikke jeg være glad?

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: