Jeg ble spurt ifjor, på en trening, om hvor lenge ChaBlis skulle leve. Et spørsmål ikke jeg ville stilt noen med gammel hund. Kanskje er et svar på noe sånt; – så lenge hun vil.
Hun vil så mye. Men hun har en skade på et kne. Som blir stivere og stivere. Hun får smertestillende og Librela og vi har gitt henne noen PRP injeksjoner.
Og hun elsker jo å få være med. Holder følge med meg på turer på en times tid. Få gå et lite spor. Bære på en ball. Men ja, det går jo saktere. Hun sover mer. Men enn så lenge, så er hun blid og fornøyd og virker å trives.
Litt ekstra pleie. Litt ekstra tid. Det skal hun få.
Min suoerhubd.
LIVET i LIER 