I dag ble det jul, påske, pinse OG 17.mai på en gang!
Vi greide opprykk til NBF bruks klass
e C i rundering i dag på Stovner HK sitt runderingsstevne på Hvaltjern!
Det vil si at det meste fungerte. Både på lydighetsbanen og i runderingsskogen. ChaBlis er urutinert og bare 14 mnd, og hun har en fører som ikke alltid er heeeeeelt med – så hun sto for en prestasjon verdt å skryte av :)) What a Dog!
Den kritiske arenaen er lydighetsbanen for oss impulsive, tåkete og urutinerte. Siden innsitt i front ikke funka dagen før prøvde jeg på en ny vri i dag med innsitt på plass. Joa, det gikk bedre, men en del kreative løsninger forekom jo. Som for eksempel innstå på høyre side med 35% vending. Men i det store og hele ble det for pirk å regne. Jeg greide å ha henne på nett hele tiden. Hun var i rett modus og gjorde stort sett det jeg ville. Og ingen LYD! Feilene utenom innsittene var det jeg som sto for.
Jeg er ikke så sikker på om det er mange som har fått skrevet på kritikken: ‘ulydig fører’…
Jeg sto for tyvstart i budføringa og følte for å legge på en unødvendig dobbeltkommando på dekk under marsj. Og jeg safe’t ved å legge på hjelpekommando på neddekken. Og hun lå. 3 minutter med fører på 30m avstand. I love my dog. Jeppsipepsi.
Det tok sånn cirka votter og vinter før skogen ropte på oss. Det var Dommedag. To folk skulle finnes, ellers ble det ingen poeng.
Jeg vet jo at ChaBlis er en usedvanlig bra søkshund og et arbeidsmaskineri uten like. Men jeg vet også at jeg kan være en usedvanlig dårlig hundefører…jeg kan for eksempel være i tåka, i feil skog eller jeg kan fikle, glemme å følge med og tenke for mye. Vi gikk oss nesten vill på veien og. Hadde ikke Hilde loset oss inn på den rette sti så skal gudene vite hvordan det hadde gått med oss.
Rundering er en øvelse som krever samarbeid og timing.. Og ikke minst; man må faktisk forstå hva det er hunden driver med der ute i villnisset og stole på at det den driver med er noe fornuftig som fører til at folk blir funnet. Og…. ja! Vi gjorde det sånn vi!
Allerede før vi kryssa startstreken ga hun meg enormt tydelige signaler på at det er folk utti der til venstre. At jeg forsøkte å få henne til å sitte på en usedvanlig tynn rot, som en papegøye, ga hun blanke i.. Men hun lar seg da styre rett ut så vi får dekka starten skikkelig. Ute på 50 meter så hiver hun seg i løpinga og lokaliserer figuranten på rekordfart. Melder og viser som en prinsesse. Dermed er det bare å kjøre på med flyere, hun løper ut og søker og kommer inn til meg og flyr ut igjen der jeg vil og søker… Går på trynet og slår kollbøtte, opp igjen og løper videre… Hele tiden i en superfart. Joda, hun blir borte en ganske god stund.. Men det er jo fordi hun jobber med Saken. Det viktigste i verden akkurat da; Hvor eeeeer den siste fysakken gjemt hen? Sluttmerket kommer til syne og frøken Rakett hiver seg inn i furuskogen. Og spretter ut igjen med melding… Meen der var jaggu det elskede Myrhølet fra igår som jo er som skapt til å rulle rundt i og sprelle i og holde på. Og det gjør hun. Og dermed kommer hun i realiteten inn uten bitt ;( Vanskelig å drikke med det i munnen ja. Men den verdenskrisen er ikke større enn at hun lar seg sende ut igjen på nytt søk og lar seg bli dirigert inn forbi dette velduftende Myrhølet til meg med meldinga. Jupp! 8 poeng sier dommer’n. Han sa en hel masse andre pene ting og.
Opprykket var et faktum i vår andre konkurranse og vi er klare for å starte i C. Men det får ikke hunder som ikke er 18 måneder lov til så det blir leeeenge å vente ja. 4 måneder. Å herregud. Får pusle litt med innsitten og Myrhøla imens vi da.
LIVET i LIER 