Årets Bruks Terrier og Årets Bruks Airedale i Sverige igjen.


Storveis. Og flott at det gjøres stas på aktive terriere. Vi takker så mye, BH SPHIII SØKIII ChaBlis og jeg.

Men jeg tenker likevel at åssen gikk det til, sånn egentlig? For i 2018 sesongen har det ikke vært så mye som har klaffa igrunn.

Vi har slitt med en litt halvhjerta IPO satsing på vårparten. Fremdeles har vi litt lyd. Og litt varierende med glede i lydigheten. Enten for mye eller ikkeno’. Smått med treningsvenner har vi igjen og dermed har vi og hatt en svært dalende motivasjon.

Ja, også været da. Når snøen først forsvant rett før søttendemai – toget kom, satte jaggu varmen inn for fullt. Så gikk det litt bedre utpå høsten, med stevner der enten lydigheten eller skogen klaffa.. Ikke så ofte det klaffa samtidig. På Challenge gikk det heller ikke helt som det kunne ha gjort.. Og NRH sin første regodkjenning valgte jeg å reise hjem fra..

Så det var det hundeåret, lissom.

Nå er det nytt år, og ChaBlis er jo frisk! Litt stiv i kroppen og litt ute av kondis, men alt er OK. Og nå har jeg jo plutselig enda en! Baby Q, Quinny er også kommet. og jeg tenker at jeg bare dropper å fokusere mer på det som var ifjor.

Nytt år, nye muligheter, en frisk voksen og en ny babyhund. Og en Emil der beina endelig ser ut til å fungere.

Vi tar det derfra. Det starter nå.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s