Labert med innlegg her, så liten rapport fra siste måneder. Min hjemmelagde Agenda er blitt over et halvt år, vært med på sin første uoffisielle konkurranse. Quinny har trent endel i skogen, spesielt på rundering – da vi jo stadig jobber med å rykke opp en klasse i NBF. Også er det lydighet. Og spor. Og ltt, men altfor lite gr C.
Familien Glum på tur. For å ta det siste først, vi har vært en ukes tid på NBF sitt høstkurs på Sølen. En knapp uke med rundering med flinke folk og dyr og som ble avsluttet med en liten prøve. Det er litt som å komme hjem. Det er jo dette vi sånn egentlig har drevet mest med. Selv om også IGP er en morsom ting og absolutt et mål, så er det ikke så mye som kan måle seg med rundering;
– Løypa ligger der, med terrenget på hver side. Og uti der, så vet man at det er folk som er gjemt. Og man vet at nå skal vi finne disse folka, men vi skal samarbeide om det. Idet vi sammen går opp til start, ser jeg at hunden spenner seg og scanner terrenget med nesebevegelser og at ørene topper seg. Hvor mange har hun lokalisert allerede? Ber en stille bønn om at det kun er den nærmeste, idet jeg lar henne kaste seg ut på den ene siden. Hun blir borte. Og kommer igjen! Som en virvelvind stryker hun forbi meg og over på andre siden. Borte. Stillhet. Og vipps så er hun der, med melding! Sammen drar vi ut for å se hva dette er for noe, og stor er gleden over å finne en figurant godt kamuflert i lyngen.
Asså…. Det er jo vakkert! Og gøy å endelig få fokusert litt på ordentlig trening med Quinny. Så får vi se da, om vi greier opprykk til kl B før hun blir godkjent redningshund. For blir man godkjent, så er man automatisk i klasse B. Stevne til helga. Og det er meldt storm. For Quinny om er sjukt flink til å lokalisere og finne, så er det egentlig ingen fordel. Men vi får se. Hva som skjer. Agenda har jobbet litt med melding og avlevering. Fått trene altfor lite på søk. Men kanskje er det bra? Kanskje skal grunnmuren på plass først for en gangs skyld.
Agenda på konkurranse. Men litte tærten har jaggu fått prøve seg likevel. Vi hadde ikke vært med på Airedale Open show på en del år. Tenkte igrunn å være med på utstilling iår, men vi greide jammen meg å gjøre noe galt når vi meldte oss på.. Så utstillinga utgikk. Men lydighet fikk vi meldt på. Det viktigste! Agenda i nybegynnerklassen, Quinny i videregående. Siden deltakelsen av Airedale innen lydighet har vært mildt sagt elending i mange år, så hadde arrangørene gjort noe lurt, de hadde leid inn en instruktør som gikk gjennom øvelser osv før konkurransen. På den måten ble jo da også flere med på dette.
Agenda imponerer med sin konsentrasjon og evne til å lære. Så lite som hun kunne fra før, også går hun ut som soleklar vinner! Foran 4 voksne Airedale. De siste hadde nok ikke trent stort lydighet. Men uansett, så vidner jo dette om at vi må følge opp dette fine lille valpebarnet som het GUL i de åtte første ukene av livet sitt.
At Quinny vant klassen for videregående, var ikke annet enn å forvente. Men vi fikk øvet oss på å være på jobb fra start, noe som jo har vært et problem i tidligere starter. Så alt i alt en finfin dag.
LIVET i LIER 