LIVET i LIER

Vi har vært en tur og stilt oss ut. Turen gikk til Sandefjord og internasjonal utstilling. Kontrastene er ganske store til lokale, mindre utstillinger. Dette er noe annet enn å ramle innom et lokalt jorde, der et par stykker har møtt opp for å fordele sløyfer seg imellom. Internasjonale utstillinger er svært! Masse folk og over 60 ringer! Min lille Tanks, Quinny, viste igjen at hun faktisk ikke er så værst…

Excellent – rød sløyfe – på internasjonal utstilling er ikke værst for en som er avla for å fyke rundt i skogen eller å henge i armen på en figurant. Slektninger er dessverre en sjeldenhet å se på utstillinger i Norge. Og det vi konkurrerer mot på slike utstillinger, er hunder som både er avlet og trent til formålet utstilling, og det i generasjoner. Jeg har ikke brukt mye tid verken på pelsstell eller på det å gå pent rett fram.

Jeg må jo si at det aller hyggeligste er at dommerene begge dager var superfornøyd med temperamentet til begge hundene. De er sosiale, glade og blir overhappy når dommeren kommer med pipeball.

Den irske dommeren hadde dette å si om Quinny: – Exc temperament, good dark eye, good length of foreface, nice black nose, scissorbite, good pigmentation, chest could be a bit deeper, feet are tight, nice topline and level. Moves well coming and going.

Vi fikk justert oss litt fra dagen før. Trimmet ‘vekk’ uønskede kjevemuskler og jobba med overlinja samt farten i ringen. Den svenske dommeren sa nemlig dette dagen før: – feminin, skulle hatt smalere skalde i forhold til nesepartiet, fine øyne, kort hals, bra rygg, men avfallande kors, og lavt ansatt svans, knapt vinklet fram og bak, rører seg parallelt, en med korte sidesteg, ok pels, treveligt temperament.

Agenda, barnet – kun vært i utstillingsring en eneste gang som valp. Tusla rundt som om hun ikke skulle ha gjort annet. Litt sakte kanskje. Og som dommern skrev, hun manglet reisning. Det er det med denne hunden, Agenda går ikke med hodet opp i skyene, hun skal frem. Effektiv vet dere.

Quinny sitt ‘barn’, fikk Very good fra svensk dommer: – Ganske grov skalle, fine øyne, kort hals, knappe vinkler, bra kroppforhold, avfallande kors, rører seg parallelt, men med ganske korte steg, skulle hatt mer resning, trevligt temperament.

Agenda fikk og Very good fra irske dommeren, men her kunne det ha blitt bedre, så jeg må ta selvkritikk for slurvete pelsstell og det å holde altfor lav fart; – Nice dark eye, good expression. Exc scissorbite, coat could be stronger. Needs more rear angulation, very straight. Moves well coming and going, a little bit high in topline, would prefer more flat.

Igjen hadde jeg for høye ambisjoner, og blir skuffa. Men når man først skulle bli skuffa, så er det supergøy at 10 årige Carmen, eid av Aud Jacobsen, rasker med seg hele tre CERT på en og samme runden i ringen.

Det er lang vei for mine bruksavla Airedale til et av de certene. Men Quinny brøyt en trend i helgen, hun fikk excellent – rød sløyfe – på en internasjonal utstilling. Det er ingen selvsalgt ting det. Og takk til dere som jeg fikk være der sammen med. Man føler seg så mye mindre uttafor når man har noen å snakke med, å følge med på, og som hjelper til når to stykker skal inn rett etter hverandre.

De få gangene jeg har stilt ut hund, har jeg kommet alene, og tusla ganske så lost inn i ringen. Litt sure kommentarer ala – ‘støgg bikkje’ og ‘sagkrakk’ er vel det jeg for det meste har hørt fra sidelinja.

Men sånn var det ikke nå! Nå var det hipphurra og greier. Det aller beste var pelsrådene jeg fikk. Airedale er en trimmerase, og det er skremmende mye man kan fikse med litt mer eller mindre hår. Quinny ble faktisk trimmet opp en karakter fra fredag til lørdag. Det gikk fra Very good på fredag til excellent på lørdag.

Så det er å tenke på om vi skal prøve igjen – en gang. Når hårene har vokst litt på bena (til hundene altså) og når trimminga av pels får satt seg litt mer.

Agenda og Irsk dommer har funnet tonen. At begge dommerne spontant kommenterer at dette var glade hunder, er kanskje det mest hyggelige med hele utstillingsopplevelsen. Jeg har tidligere slitt med at noen få har trodd at de tyske brukslinjene er skumle greier..