Agenda ble plutselig to år. Den lille valpen som ble født inne på rommet her, nærmer seg voksen hund. Så NKKs Kåringsprøve passet bra nå i påsken. Hyggelig opplegg og ja, vi besto. Men det var jaggu bare så vidt det holdt i lydigheten.
Hvor ble det av tiden? Og den planlagte treninga – hva ble det av den? Det viste seg på den prøven at det var mye som ikke var helt selvsagt for Agenda i ringen. Selv om hun kunne alt før vi gikk inn, så var det veldig annerledes når hun var der inne.
Kåringsprøve har en del lydighet og en del som er spor. Sporet gikk jo over alle forventning! Dura i fin stil gjennom 200m med vinkel og gjenstander. At det i lydigheten er litt å trene på, er jo ingen bombe.
Vi har ikke mye folk å trene med, og da mangler det på erfaringer med det at noen kommanderer. Vi trener endel på det å gjøre flere øvelser etter hverandre uten belønning. Men antar at det nok og må trenes mer på. Også øver vi oss på å leke mer. Agenda er kjempeglad i å leke, dra og hente ting, og da er det lett å tenke at det ikke er nødvendig å øve på det.
Men det skal vi framover. Øke forventningene!
Jeg er vel over gjennomsnittet opptatt av å få trent og utviklet hundene jeg har. Er egentlig ganske selvgående og istand til å stå på mye.
Men i fjor høst så slokna det totalt. Jeg vet ikke om man kan kalle det en hundedepresjon eller rett og slett livsproblemer. Men hvertfall så ble det da mer enn nok av mislykka prøver, dårlige treninger og lange kjøreturer.
Når sånt skjer, så er det kanskje en god ide å ta et skritt bakover og se på hvor det trykker. Og tenke igjennom hva det egentlig var vi skulle?
Jeg trodde en eller to skulle bli redningshund.
Jeg trodde vi skulle ta IGP2.
Men det skulle vi visst ikke. Det første er ikke mulig fordi vi ikke får bli medlem igjen og da kommer vi ikke på noe lag.
Det andre får ikke jeg til, fordi jeg ikke greier å ha rett modus i gr B og å ikke bli distrahert av negative uttalelser og stress.
Så tja. Det var det jeg så. Så hva jeg gjør med det vet jeg ikke.
Men framover nå en stund , så blir det endel bruks da. Hyggelige folk og voksende miljø. Det blir nok bra.
LIVET i LIER 