Neste helg er det bruksklubbmesterskap! Emil er meldt på i rekruttklassen. Her har vi ingen andre ambisjoner enn å ikke bli utvist for urent trav eller la vær å bæsje i ringen :O Jeg er inmari spent for det er opptil flere øvelser her han ikke har helt inne nå idag – og vi snakker da 6 dager igjen å trene på…. Så jeg skulle vel helst hatt som mål at han ikke skulle nulle i noen øvelser.. Men det kan jeg ikke være så sikkert på egentlig. Men det er en real utfording uansett det!
Øvelsene er disse;
Klasse Rekrutt: | ||
Spor – max 190p: 75 m, 3 pinner (2 pinner á 50p + slutten 90p) eller Rundering – max 190p: 100 m, 2fig, (D), 10 min søketid. (19) Tillatt å bruke løsbitt. |
||
Lydighet – max 140p: Lineføring (D)(4) Gå foran i line (C)(3) Innkalling (D)(2) Apportering (C)(5) |
||
Øvelsen som fremkaller mest angst og svetteperler her er uten tvil apportering. Cairn terrier’n er ingen naturlig apporterende hund og han synes at munnen egner seg best til å spise med. Greit da – fly etter etteller annet som rører seg og holde det litt i munnen før man slipper – det er så langt hvertfall min Cairn naturlig strakk seg for endel måneder siden. Katten Freja (MarZipan) er fremdeles et yndet objekt å forsøke å få plassert innimellom tennene.. Men det har overhodet ingenting med apportering å gjøre. Det kalles middag. Jeg har prøvd sånn cirka ‘alt’ av tips og metoder jeg har fått fra diverse hundetrenere. Vi har hatt litt gjennombrudd denne uka faktisk. Han henter pinner i vann og bærer de helt til meg men slipper rett før jeg får sagt slipp. Men det som går aller best er kanskje tråd i apporten, dra den litt bortover bakken så han griper skikkelig. Da holder han den faktisk igjen når jeg drar i tråden. Han er litt slækk i kjakene idet han går mot meg så det hender han glipper den litt før jeg får sagt slipp. Men det er en start. Jeg greier enda ikke å få han til å sitte før han avleverer. Men han syns det er gøy og det er bra!
Jeg er og lett tvilende til ‘gå foran’ noe vi har øvd lite på. Men skal nok greie å få til inkalling fra sitt og lineføring. Det som vel er mest ugreit er om han tar seg sånne seiersrunder og bare nekter å komme inn til meg. Det skjer ofte når ting blir litt alvorlig, så jeg vet ikke helt om det skjer pga at han føler trang til å løse opp eller om det er enslags ‘Fuck You’ greie.. Han er jo 11 mnd og strax mann… Det vi egentlig er der for er sporet. Veldig greit å få prøvd seg litt i rekruttklasse før man skal ut i den ‘virkelige verden’!