Denne uka har vært litt laber ift trening av hund. Jeg går på kurs på jobben og må faktisk gjøre lekser. Muntlig eksamen til mandag. (*Uggbugg!*) Jeg skal lære å kjøre toget til høyre her – dvs ikke bare kjøre, men også få igang igjen om det skulle stoppe på vei til Skien i rushen med 500 mennesker og 30 minusgrader…
Men igår og idag har jeg fått trent bra. Igår var det tur på kunsgressbanen ved St Hallvard borti her og hundekroppen gikk særdeles fint fri ved fot. Jeg forer fremdeles intenst underveis og det gjør underverker det. Litt bak ligger han, men så lenge jeg ser han så får det holde. Vi drev og endel med apportering av ball, og han kommer kjapt inn med den, men det hender litt for ofte at han slipper den en meter foran meg. Tok noen runder med stå under marsj og dette husker han godt. Stoppen blir litt nølende dvs han går to skritt mot meg men så står han som bare det. Den mystiske øvelsen gå foran er fremdeles noe uklar i unge hr Hund sitt hode. Han går fremover, men stopper etter noen meter. Liksom for å signalisere at; Hallo, hvor skal jeg gå da? Han har jo prøvd seg litt på framsending mot både kjegle og saftflaske tidligere og syns nok denne øvelsen likner på framsending..
Idag har vi vært på Åskollen. Øvd litt på gå foran på smale stier og lekt litt med treapporten og hoppa litt over stubber. Emil er ikke så interessert i å sette seg på andre siden av trestammen når han først har hoppet over, så her må vi nok trene mer på avstandskommandering. Snublet plutselig over et jorde med 10 cm gress på. Hm… oversiktlig og fint, tenkte jeg – her kan vi trene spor. Så jeg la ut et ca 250 meter spor med rette linjer og to vinkler. La ned 4 ting i sporet og slutt og merket med merkebånd noen meter før. Gule, nyinnkjøpte fine bånd
med klype.. Vel det var ikke mye feste i gresstråene, så de ble liggende i gresset. Sporet lå i overkant av en time og det blåste friskt da terriern la avsted med sin rosa sporline og Powerdog sele. Det gikk så det grein til første vinkel, som han utredet greit og fortsatte i riktig retning. Han fant riktignok aldri tingen i sporet, men markerte på merkebåndet.. jaja… På kortsiden så lå han konsekvent en meter til venstre for sporet, og missa dermed en ting til. Det kan skyldes kort gress og mye vind. Vinkel nr to gikk også bra, men derfra og ut ble det vanskelig.. Det ble litt mye gress-strå- tygging og gjesping gitt. Klart at dette var vanskelig for han med så mye vind og så kort gress. Han fant igjen sporet flere ganger, men var litt for ivrig med å spørre om hjelp fra meg. Det burde nok ikke ligget fullt så lenge nei.
LIVET i LIER 