LIVET i LIER

….og duverden hvor det hjalp på interessen!
Emil har i perioder vært litt uinteressert i å trene på det jeg vil trene på i lydighet. Om jeg vil trene ‘hopp over hinder’, så vil han mye heller trene på ’tisse på siden av hinderet’. For ikke å snakke om ‘fri ved fot’… Da trener han heller på ‘fri 10m bak fot’ eller kanskje ‘fri inne på området ved siden av der det er agility trening’. Ikke heeelt det samme. Og dette gjør at fremgangen går tregt!
Vi går jo på Konkurransekurs hos Renate i Drammen Hundepark – og hun hadde følgende resept for å kurere Terriersjuka; overse hundefanten en uke, for så å sulte han et døgn. Ta så med de beste godbitene han vet om og tren!

Som sagt så gjordt.

Denne uka har Ronja fått masse oppmerksomhet og trent masse. Emil har såklart vært på mange turer, men han har ikke blitt ropt på, kommandert eller noe.
Så idag morges kjørte jeg bort til en fotballbane med begge to i bilen. Tok ut Ronja først og trente og lekte masse med henne mens Emil så på fra buret sitt. Så, bevæpnet med fiskepudding og pølser, var det dags for den utsulta og oversette Cairnterriern…
Og – det! var en genial resept ja!
Bikkja satt klistret til kneet mitt under fri ved fot – Tilogmed ‘helt om marsj’ vek han ikke en tomme. Sa jeg dekk, så var det ‘fopp!’ ned, helt flat. Han sto og satt og lot seg tilogmed avstandskommandere i lynets fart.
Apport! Wosj! (litt tidlig avlevering).
Innkalling med stå! Pang!
Han sleit litt med bli-øvelsene første gang for han var så utålmodig og det var en svært skummel unge i rosa parkdress langt der borte – men litt terping så satt det og. Fantastiske jaktbrukscairnen!
Ronja har begynt å skjønne konseptet på plass hun også – så det blir spennende framover og se nå. Meldte henne på Rekruttmerkeprøve i DBHK om to uker… Jaja, greit å ha noe å trene mot.