Svømmetisvøm med innlagt lydighet


Trøtt terrierfrøken.. To terriere var så heldige å få være med en tredje terrier til badeland på Kløfta. Emil opererte jo korsbåndet med litt kompikasjoner ifjor og er på konstant slankekur, så for han er det gull verdt å bygge kondis og styrke med svømming. Alltid hygg å dele Badeland med Kristin G. og Eros, the Kerry blue! 

Underveis hadde vi en fin lydighetsøkt med ChaBlis, der jeg fikk masse hjelp til å trene de lange øvelsene som fremadsending og innkalling med stå. Disse øvelsene er det kjekt med en hjelper til, for det er lange avstander og mye gåing og det er kommandering.

Start i klasse A nærmer seg og det er mye der som er litt verre enn i B. Blant annet innkalling med stå og dekk fra dekk. Ikke såååå vanskelig, tenker du kanskje.. Men avstanden er 70 meter. På så lang avstand øker farta og lysta til å komme til meg dramatisk og det er mye vanskeligere å få til en bra stå.

Her opplever jeg noe som likner det vi ser i sporet – at det hjelper nesten ikke hva jeg legger bak henne. Gjenstandsinteressen minsker i takt med at jaktlysten (om man kan kalle det det) øker. I sporet er det å leke med ting hun vanligvis er gal etter, ganske lavt prioritert. Ser noe av det samme på lang innkalling: Jeg legger hunden, legger favorittball bak og det er bare så vidt hun stopper. Bitepute bak gjør vei i vellinga. Men så skal ikke farten blir for lav heller. Nå jobber vi med kortere avstand i starten og da går det bedre – så det er lys i enden av tunellen. Helt klart.

11006092_521632111313053_1746100353_n

20170503_163636
‘Jeg som løper så fort og så mye, må ha musklene mine iorden. Derfor svømmer jeg med motstandsmansjetter fra Seleverkstedet. Det gjør svømminga mye mer effektiv og gjør at jeg bygger muskler samtidig med kondisjon. Og samtidig med at jeg har det gøy!’ Hilsen ChaBlis, Airedale Terrier, 4 år.

Emil svømmer veldig bra, men vil ikke uti, så han må rett og slett settes uti vannet. Han nekter å gå ut frivillig. Og han er ikke interessert i leker. Her er et eksempel på at habituering ikke fungerer i alle tilfeller. Han har en historie med vannskrekk. Skulle jeg drevet med lokking og frivillighet så hadde Emilsen ALDRI fått svømt.

Her ser man (om man ser godt etter) hvor effektivt det er med svømmemansjetter. Hun jobber mye mer med disse enn uten. Og uten vest så synker bakparten nedover og gjør at hun ikke får jobbet ordentlig med bakbeina. ChaBlis er litt understilt i bakbena og behøver å trene på å strekke dem ut.

 

Emil Moviestar


 

 

Emil er filmet mye og i mange situasjoner. Her samler jeg klipp som dukker opp.

Ukeskurs i lydighet hos Heidi Billkvam:

Runderingstrening:

Hindervegring under brukskonkurranse:

Emilsen er blitt single


Ronja flyttet for noen uker siden til Fride. Hun ble dessverre altfor nedprioritert, noe en sånn hund ikke fortjener. Føles trist, men det er ikke mer enn en liten biltur avsted så kan vi hilse på. Hans Kongelige Cairnhet BH Emilsen er da offisielt single, så damehunder: nå er det sjanser for å bli kjent med en usedvanlig høy og mørk herre på rundt 30 cm, helt på middagshøyden. Han er som menn flest, trives diagonalt i solsteika mens hans vasker sine edlere deler og kanskje trøkker ut en rap nå og da.  

Det han har igjen av selskap hjemme nå, er en dame han er ganske misfornøyd med. Hun er tysk, med et latterlig fransk navn. Langbeint og jævlig, og med skjegg! Hun er så høy at han får ikke gnagd på nakken eller ridd på henne. Om han prøver seg på litt løping, blir han meid ned. Får ikke brukt’a til noesomhelst. Om han er for tung i sæssen for denna dama? Næsj, han bare gidder ikke løpe etter en sånn frekk type.

DSC_0767
Emilsens hoff: Hu’ pene blonde utgår, langbein blir.

Det har ikke vært så mange damer i Emilsen sitt liv. Han syns de er spennende å se på, men egentlig litt gufne når de kommer på nært hold. Han vet ikke helt om han skal løpe logrende mot dem, gå på tærne med halen brettet over ryggen eller skal han kanskje stramme ørene, sånn at det ser ut som at han bare har et oppå hodet der?

Løsningen blir da å stå stiv som en pinne og se hva den møtende gjør. Han løper ikke i utrengsmål, han Emil. Han ser dem ofte gjennom vinduet fra kjøkkenet. DA! vet han hva han skal. Han skal bjeffe og knurre langt inni seg. Gjerne også beinfly ut i hagen i tilfelle de kan ses derfra også. Uansett damehund eller mannehund, eller folk eller hester eller katter eller høner… De skal IKKE inn på hans område. Hans område er alt han kan se. Uansett hvor han er.

En gang i tiden var Emil en fryktet brukshund. Han trente nesten hele tiden. Fordi hu’ som eier’n syns det var moro. At Emil fint kunne tenkt seg noe annet enn gå lydighetskonkurranse i pøsende regn på en søndag, se det blåste kjerringa i.

Nei, da var det mer morro med brukstrening egentlig. Han lærte tidlig at i skogen ligger det spor. De er det mat i! En gang han var på Sølen hadde de gravd ned Vom Og hundemat under mosen! Han gikk som et lokomotiv foran der. Men så skulle kjerringa på død og liv konkurrere i spor også. Der var det jo ikke en brødsmule å finne. Bare noen tørre pinnebiter. Joa, så han rusla pliktskyldig rundt der. Han var altså en fryktet brukshund fordi at om han skulle være med på konkurranse, så var det mye å frykte… Det er nemlig lydighet i bruks også. Det er hunder utenfor på plassen. Det er hindere og apporter og. Hunder kan stirres  senk, gjerne under øvelsen ‘dekk under marsj’, som da blir ‘stirr under marsj’. Det som er kjempegøy med hinder, er at man kan spurte mot dem og bråstoppe foran! Se da blir kjerringa gæren bak der.

Nå som Emilsen er singlecairn, er det godt mulig at han skal fortsette å få gå spor der det dukker opp mat av og til. Eller han skal kanskje få drive litt med favorittøvelsen – rundering. Der er det folk i skauen som er neddynget med godbiter. Det er bare å løpe vettet av seg ut i skogen, finne dem, rive en gul pinne ut av hendene deres, levere den på midlinja også storme ut tilbake igjen og vips: Dinnertime!

Lydighet skal han ikke drive med. Han kjenner han blir kvalm om han hører ordet LP1. Men rally kanskje? Der skjer det mer morsomme ting og det tar ikke så himla lang tid før godbiten blir servert. Greia der er at det hender noen bjeffer utenfor. Men han kan jo øvelsen ‘stirr i senk’, så saken er biff!

 

 

Stevnemonsteret slår til


Vi har nå kommet inn i brukssesongen og vi driver og starter litt her og der.. Med vekslende 11003236_521632164646381_1897180482_ohell, for å si det pent. Praktisk sett har vi alle øvelsene så bra at vi burde fått opprykk til B for lenge siden.. Jeg har en hund med svært stor kapasitet. Men virkeligheten blir svært ofte en annen.. En brukskonkurranse er ganske mye mer krevende enn en LP konkurranse. Ikke det at jeg mener at ikke LP på et visst nivå krever mye trening og flinke eiere og bra hunder.. Men i LP vet man noenlunde når man skal inn, man er inne i ringen sånn ca ti  minutter. Ja, det gjelder å prestere akkurat der og da, men så er det hele også over. Ten Minutes Fame & Glory. Vi bruksfolk er mye gærnere. Vi møter opp sammen med småfuglene ved 7 – 8 tiden. Så drar vi somregel ut i skogen for å sitte der og vente på tur, enten til rundering / spor eller til felt. Også må vi varme opp hunden, skjerpe oss, konsentrere oss gjennom et langt spor eller en runderingsløype i ukjent terreng. Vi skal støtte hunden og gjøre nødvendige tiltak underveis. Så får vi en karakter og blir enten glade eller triste. IMG_4959 (2)Så er det tilbake på venteplassen. Og vente. Så skal vi varme opp hunden til felt. Konsentrere oss og skjerpe oss og gjøre oppgavene våre. Så får vi karakter og blir enten glade eller triste.. Også begynner finregningen. Holder det til opprykk? Hvor bra må jeg gjøre det på lydigheten for å få opprykket? Ned igjen til lydighetsbanen. Forhåpentligvis rekker man å se en ekvipasje slik at man får en viss peiling på hvor de forskjellige øvelsene foregår. Også er det å varme opp hunden. Konsentrere oss og skjerpe oss og gjøre oppgavene våre. Igjen. Dette er tredje gangen på dagen hunden skal ut av bilen og være klar til å prestere. Og etter å atter ha fått en karakter og blitt trist eller glad – så er det jaggu ut i ilden for fjerde gang. Fellesdekk… Er det da sånn at poengene på dekken er det som kreves for å nå målet, ja så kan man jo banne på at bjefferten reiser seg. Vi sender signaler, feks om at vi er nervøse hele veien. Og jeg. Jeg får det ikke til.  Er det ikke det ene, så er det det andre. Jeg tar høyde for vanskelige søksforhold for ChaBlis – men likevel så varierer resultatene noe grassat. På Notodden fikk vi 9 på felt og 9 på rundering. Da mistet jeg kontakten på lydigheten. Nå på Fet fikk vi 7 på felt og 5 på rundering!! Og da dro jeg rett hjem for jeg var sikker på at noe var alvorlig galt, selv om vi hadde gjort en kjempebra gjennomkjøring av lydigheten før på dagen. Og det er meg det hele står på. Det er jeg som ikke greier å holde ‘trøkket’ gjennom alle momentene. Jeg hadde et par stevner jeg ikke fikk med meg at hun hadde melding om funn.. Nå har vi orden på det. Den siste tiden har runderinga gått fantastisk bra på trening, dette er noe hun virkelig behersker. Og har drevet med siden hun var 3 mnd. Jeg mener, hun ble B godkjent i NRH i fjor. Hallo?  Hvorfor skal det være så vanskelig for meg å oppføre meg som jeg gjør på trening? Og hvor vanskelig kan det være å få vist frem disse lydighetsøvelsene vi har kunnet siden ifjor? Men folkens – vanskelig er det! Hvertfall for oss. Akkurat nå så har jeg ingen nøkkel til denne problemdøra. Annet enn å tenke at ‘jeg har trua!’ ChaBlis kan trene så og si hver dag, lenge av gangen og blir aldri lei.. Så da driver vi på videre med det. Treningshelg i pinsen, langhelg hos Terje Østlie neste helg, snart Evjekurset og samling på Notodden med Janniche i Hønebo.. Sølen i juli.. og Terje Østlie igjen utpå høsten. Drømmesommer. Jeg tenker at jeg er veldig heldig som kan holde på sånn.. Feltsøk Notodden    Karakter 9. Jeg mistet fokus i lydigheten. Rundering Halden 2014 Karakter 8. Jeg mistet fokus i felledekken, opprykk røyk Trening Forangående i line… Det begynner faktisk å komme på stell. Så mer rutine, litt annet tankesett  – så er vi der.   IMG_4538

Sånn er ståa


Langt ut i februar og første blogginnlegg i år. Har riktignok oppdatert siden med planer og mål for ChaBlis. Og det er viktig! Mål må man ha. Hvertfall på hundeplanet. Emil og Ronja sitt mål er ikke fullt så definert. Men jeg tror nok Emilsen skal få starte i Rally og at Ronja skal få stilt seg ut litt. Bare pelsen gror.

På menneskeplanet er det hele mer ullent. Plan 1 er å få en jobb. Noe som ikke har gått så glatt som forventet. Noe som skremmer meg ganske mye. Folk i 50 åra som har gjort mye forskjellig er visst ikke så interessante.. Og jeg er muligens for rar til å passe inn. Går ikke inn i forma og er ikke middelaldrende tenårings – mor som kan sitte og ta telefonen og arkivere. Kanskje jeg ikke er pen nok på håret eller pent nok sminket. Men det har heller aldri vært noe mål. Utrygg fremtid føler jeg. Men man må koble av. Ellers orker man jo ingenting.

I helgen har vi  testa åssen ståa er på hundefronten..På lørdag når det gjelder lydighet og på søndagen bruksmessig.

Uoffisiell start i LP3 med Asker Hundeklubb.

Drammen Hundepark. Det mest styrete ift å gå lydighet med ChaBlis er å balansere drifta hennes. Hun er så proppa med arbeidslyst og driv og fremdeles ung, under to år, så dette får jeg ikke alltid til. Hun gjør stort sett det hun skal i en fryktelig fart, men det er ikke heeelt stille for å si det sånn. Etter hvert blir sittene skjeve og hun faller ut og jeg blir stressa. Så – på lørdag var det tidlig opp og ut på kickbiketur før start. Hun fikk løpt i tre kvarter også trent lydighet i en halvtimes tid. Så var det vår tur. Rett inn i fellesøvelsene. Hun satt som et lys i felles sitten.10949707_764903876936659_4140386211738494016_oOg lå som en prest i dekken. Jeg sørga for å miste litt poeng ved å bruke dobbeltkommando på dekken der. Helt unødvendig. Men det måtte til sist. Som Cecilie sa: ‘- dette er ikke forrige gang. Det er nå.’ Vi var førstemann ut i programmet, så etter en bitteliten drakamp og nedroing var vi klare for fri ved fot. Jeg pustet! Og gikk veldig jevnt og tydelig. Hun følger fint! Vendinger og alt funka. Ingen lyd. Perfekt drift. Meeeen forflytninger på stedet har vi ikke greid å få lært inn gitt. Hopp sprett på siden og snurr rundt og i det hele tatt. (Er brukshund må vite;)) Så der kom nullen. Men greit nok – fikk til det vi hadde fokusert på.

Sitt under marsj, innkalling med dekk og ruta går kjempebra! Insittene ble litt for kreative. (Må trenes!) Og jeg la på en ekstra ståkommando i ruta, selv om hun sto! Idiotisk trekk der altså.

Apporteringsøvelsene køla seg til. Aner ikke hvorfor men opptaket ble grisete. Pleier aldri å skje på treapporten, Og sjeldent med metallen. Veldig rart.

Neseprøven: Her utførte hun et flott og rolig søk, plukket rett pinne….. La den ned igjen og løftet på alle de andre.. Kanskje hun lurte på om hun skulle ha med seg fler. Sååå  – tok hun opp den første igjen – den riktige –  og kom tyggende og fornøyd inn til meg. Ikke helt bra det der.

Litt krøll på avsta10915072_764904123603301_5675759004633630291_onden også. Stå fra sitt var plutselig noe veldig rart.. Her har vi øvd mest på den første opp- sitten. Og den funka! Neidaså, jadaså.. Trene innsitt, avstand og opptak. Ja også forflytninger da. En veldig bra ting med dette, er at de øvelsene vi trøbler mest med i LP ikke er i bruksen..  Vi starter en LP3 om vi finner noe som passer, men fokus er jo på bruksen og de opprykkene vi skal få til der.

Trening med NRH Endelig! Skog! Og gjemte folk! Nesten to måneder siden siste runderingstrening. Og det skulle man faktisk ikke tro.. Nytt terreng. Tett på ene siden og veldig, veldig bratt på andre siden, Trefall og steiner rundtomkring. Det siste vi gjorde i fjor var B prøven. Og før den så hadde vi trent på at hunden går langt og rett ut. Fra vår tilskuerplass på midtlinja så vi det fantastisk bra slaget hennes opp lia, søke rundt øverst på kanten, styrte inn mot figurant, fyke ned dalsiden, under et trevelt med melding til meg. Også opp igjen. Og sånn går no’ dagan. Masse intensitet og iver. Trene litt på å holde bittet i ro til jeg får tatt det ut nå. Dette blir jo så bra. Veldig fornøyd :)) Fysøren, for en hund. Vi fikk så mye ros at..

Kjørte et lite felt etterpå. Mye vind og veldig åpent terreng.. Og rett etter runderinga. Hun henta et par ting ja, men å søke bare i det opptråkka feltet var ikke helt på planen hennes i går. Nå skal det sies at alle de andre før henne også hadde søkt kjempelangt utenfor. Tissa og bærsja og greier. Men dette har vi ikke trent så mye på, så det er helt greit. Denne helgen viser at vi ikke er helt i rute LP – messig, ganske bra i rute bruksLP – messig og veldig(!) i rute med runderinga. Og det viser jo at vi er i rute med det som faktisk er fokuset vårt. LP er jo ikke noe vi satser alt på. Selv om vi skal jo ha opprykket til Elite. Utfordringen framover nå, blir å kombinere NRH treninga på søndager med konkurranser og instruktørkurset. For er man på et treningslag så kan man ikke være mye borte. Vi skal jo trene sammen… Det evinnelige Kindereggsyndromet der igjen. Enda såååå mye jeg har skrellet av og ikke får gjort.. Men uansett, penger må inn ellers går ingenting av dette. Og det er faktisk ingen opsjon. Dekal

Dogs 4 All


9 timer på messa i Lillestrøm omkranset av hundrevis av hunder og tusenvis av folk… varmt og støy og og og….Vi smøg oss inn i raseparaden også, bak LIzzy og Chili som gikk og trippet pent foran og var frisert og dandert etter alle kunstens regler. Bak der kom vi, gående i fot og bærende på en flaske med råååååsa kjettinghalsbånd. Jo jeg hadde gredd gjennom pelsen, men det syntes ikke.  Dro noen sjarmpoeng der.

Planen med å dra var at vi hadde vært så gærne å melde på til LP klasse 3. Det manglet ikke på advarsler om at det var aaaaltfor tidlig. Det var og flere som mente at jeg var spik spenna sprø, Joa – det er klart at det vi fikk til utpå banen der, var veldig forskjellig fra det som skjer i hagen eller i Hundeparken. Mange glipper som kunne vært unngått om jeg hadde vært tydeligere og lagt på litt hjelp. For ChaBlis var jo på hele tiden. Ingen lyd, men i overkant mye hopp og mas i foten. Så jeg tenker at litt mer målretta trening på dette, så er vi mer enn klare for start om et par mnd tid. For ChaBlis svikter ikke eller faller ikke sammen eller gir opp, hun jobber og jobber.

Trykk på det røde og få:

Situasjonsrapport 

 

Hurra! Delmål nådd.


I helgen har det vært Drammen Hundefestival. Her hadde vi meldt oss på i LP1 begge dagene. Det gikk veldig dårlig lørdag og ganske så bra søndag. Vi kom oss vekk fra 3.premie pølen og opp på 2. premie og vi nådde et delmål jeg har hatt en stund – Apellmerket i Sølv – som man får om man ikke har noen nuller. Hurra!

2014-03-09 14.18.40 2014-03-09 14.18.53

Nei, vi har ikke trent nok til at det bare er å gå inn og hente opprykket, men jeg tenker at den erfaringen det er å starte og se hva som funker og ikke funker er fint for meg. Verken jeg eller bikkja blir veldig såra og vonbråtne  så da er det ikke skadelig 😉 Det jeg forsøker å ha i hodet når vi skal inn i ringen er ikke resultatmål, men arbeidsmål. Altså jeg konsentrerer meg om hva jeg må gjøre for å støtte henne best. Så når jeg svikter og av en eller annen grunn ikke gjør det jeg skal så blir jeg lett sur. Har dette konkurransegenet da.

Fredag var en møkkadag av dimensjoner pga møter med jobb og NAV. Og jeg skjønte igrunn ikke at jeg var sliten av det på lørdagen. Men jeg ser det på filmen at jeg har jo null energi eller tankevirksomhet. Og da blir man straffa.

Denne helga hadde jeg et eksperiment gående. Jeg har vært veldig usikker på hvordan jeg skal varme opp før konkurranse med ChaBlis. Det har blitt i overkant med lyd og hopp i tidligere starter. Forventningene hennes er skyhøye og hun har ikke fått rutine med sånne settinger som en konkurranse er. Hun er en sånn type hund som blir høyere under press, hun forsøker å kompensere med omgivelsene. En super egenskap, men jeg må få regulert den. Og resultatet etter helgen viser at hun ikke kan være altfor lav i drift når vi starter, for da blir hun bare fjern underveis.

Lørdagen tenkte jeg å dempe henne mest mulig før start. Jeg hadde henne inne i hallen en times tid før vi skulle starte. Hun måtte ligge mesteparten av tiden og jeg fora på med godbiter når hun var stille. Det var vel mildt sagt ikke noe bra sjakktrekk ;/ Denne hallen er sinnsykt bråkete og det er veldig trangt rundt ringene og hunder og folk passerer i ett kjør. Tannvisning og fellesdekk gikk såklart kjempebra, for hun bare satt der og lå der og vi innkasserte 40 p. Men etter å ha venta i ‘votter og vinter’ på vår tur så var det ikke mye krutt i dyret gitt. Jeg var en elendig hundefører som ikke tenkte på å belønne mer mellom øvelsene for å få opp drifta.. Det ble kort sagt en elendig oppvisning som endte så vidt på godkjent over 100p og nedtur.

Etter den elendige opptredenen i går så hadde jeg lagt en slagplan for idag. Mye mer oppvarming, med ball i tråd og i det hele tatt. La henne litt ned inne i hallen før fellesøvelsene så vi kom oss noenlunde fint igjennom.

Vi var ute i ringen igjen som nr 2 og jeg gikk inn for oppgaven å gire henne opp før det så hun var på nett. Det viste seg å være litt for lang tid å drive med denne giringa, men det var en helt annen hund som var i ringen i dag ift i går.Hun var likevel ikke så mye på nett som hun pleier andre steder, men det er en krevende hall. Jeg syntes selv at jeg var flinkere til å være i bobla og ikke ense omverdenen så mye som lørdagen.

Harde fakta:

Tannvisning: 9, fellesdekk: 8 – fin dekk ned, ligger stille mesteparten av tiden, litt snusing og må ha dobbeltkommando på oppsittet. Lineføring 6: Disaster! Aner ikke hvorfor, men hun er ikke med meg. Ser mer ut som om vi trener på gå pent i bånd. På siste holdt så bli hun stående ca 1 meter unna meg og se på noe på tribunen. Dekk fra holdt 6: samme styret med fri ved fot og hun  legger seg skjevt. Innkalling 8,5: Hun kommer som en rakett! Og setter seg pent…. rett bak meg. Tror vi fikk litt poeng for kreatvitet der. Stå under marsj 8: Litt skjev stå og jeg senker farten når jeg går inntil henne. Men bra! Hinder 8: Flott utført, men hun er i overkant ivrig med innsitt til utgangsstilling. Avstand 5: Ikke bra, hun er kjempevanskelig å få opp i sitt. Gud vet hvorfor. Men flotte dekker da.

Alt i alt så er det masse som er bra og jeg trenger å finne nøkkelen til rett drift. Da tror jeg mye er gjort. I dag så belønnet jeg henne ved å dra henne bortover i forbeina mens hun hoppet opp og ned. Kjempegøy!

http://youtu.be/TYspp7aRTuE

Trent litt igjen da..


Forrige uke fikk jeg Gunnar til å filme nesten hele LP1 programmet. Søndag er det tid for offisiell start i Bø så det er igrunn på tide å ha ting på stell nå. Hun er ikke et år enda og har ingen rutine og har i tillegg en hundefører med bomull i hodet innimellom, så ting skjer. Det har gått fint i de to uoff. konkurransene vi har gått, bortsett fra at det vi bomma på den ene dagen, gikk greit andre dagen etc. Sånn blir det bare når øvelsene er så ferske.

På videoen her gikk det meste bra, bortsett fra en aldri så liten satsefeil.. Litt mer trening der så ordner det seg nok. Det blir og litt pendling i lineføring/fvf og det er jo en øvelse man egentlig aldri får bra nok.

LP 1 trening – en fin dag i Hundeparken

Kvalm start


Første uoffisielle LP stevne igår i Drammen Hundepark gitt. Ble egentlig ikke helt som jeg hadde trodd gitt. Det jeg konsentrerte meg om som jeg anså som skummelt gikk veldig bra, mens andre mer uforutsette ting dukket opp. Jeg mangler rutine på uforutsette ting. Plan B var glemt igjen hjemme.

Arild Berntsen var dommer. Lite skremmende og veldig hyggelig. Siden det var et treningsstevne forklarte han mer enn vanlig underveis og jeg syns det var fint.

Joda, startnummer 3 i første fellesdekk. Varmer opp litt og det er det sedvanlige racet. Flott kontakt og får til alle de tingene jeg var engstelig for. Inn i ringen, sitter pent og får 10 på tannvisning.

Dyret inntar brått en merkelig sitt posisjon etter tannvisning og plutselig spruter det oppkast utover. Men hunSynderen. reiser seg ikke! Vel, det ble en pause foråsidetsånn.. Hun spyr en gang på vei ut av hallen og avleverer en imponerende mengde mageinnhold utenfor inngangspartiet.. Jupp. Hun har fått frosne pølser som oppvarmingsgodbiter. Og de var kanskje ikke fra i år – eller?

Etter å ha kvittet seg med mageinnholdet, virket hun igrunn pigg og fin og vi tusler inn igjen til resten av deltakerne som står og venter på fellesdekken. Sikkert ikke så moro for dem å endelig komme inn i ringen også måtte vente på en spyende ekvipasje.

Vel – hun dekker og ligger uten å røre en labb. Men når jeg går tilbake og sier ‘sittopp’ – skjer det ingenting gitt. MYE kroppsprog må til. Ender da på en 7 er.

Vi rekker å øve litt på sittopp før vi skal inn i ringen igjen. Men jeg kan jo ikke bruke godbiter for å tydeliggjøre øvelsen slik jeg pleier. Vil ikke ha mer kvalme nå.

Lineføring: Går sånn tålelig bra, men den vanlige kontakten er ikke der. De som sitter ved ringbåndet blir sett mye på. Pipeballer blir og fulgt nøye med. Vi får til flotte vendinger da! Hun følger fint. Ingen lyd. Men mangler litt på kontakten, hun går litt langt unna beinet mitt. Og når vi kommer til holdter så minner hun skremmende om han andre jeg har gående i stua her. ‘Sitt-ved-holdt? Hvem er det? Hun står konsekvent når vi stopper – gjennom hele øvelsen.  Vi berger en 6,5poenger..

Dekk fra holdt: Her mangler og han der ‘Sitt-ved-holdt’ og han der ‘Sitt -opp’. Jeg må til med mye hjelp. Neddekket er suverent! Ingen lyd heller. Betalinga blir lusne 6p

Innkalling: Går som smurt! Sitter og blir og løper i en fryktelig fart. Jeg klusser det litt til ved å ikke greie å holde hender i ro. Flott avslutning inn på plass. 8p her.

Stå under marsj: Fin fvf og står som en påle. Helt rett som vi har trent på. Surret starter (som fryktet) idet jeg går tilbake. Hun flytter seg veldig mye idet jeg passerer. Men følger med videre – og vet fremdeles ikke hvem han der Sitt-ved-holdt er. 6p

Hinder: Nær perfekt synes jeg – rett inn foran og flott på plass. Litt fokusert på planken som dommer holder i hånden. Lurer nok et øyeblikk på om den skal hentes. Vi får 8,5 i betaling her.

Kontroll på avstand: Kan jo ikke gå bra i dag når han der kompisen til Sitt-ved-holdt – altså Sitt-opp og valgte å bli hjemme i dag. Og nei. Det går ikke bra og vi pådrar oss en sur 0 poenger 😦 Dekken er imidlertid suveren.

Helhet ble satt til 7poeng. Forståelig siden lineføringa ikke helt viste de gode samarbeidsegenskapene som hun jo har.

Alt i alt: Ikke særlig bra poengsum 128,5p, men hadde de to typene Sitt-ved-holdt og Sitt-Opp vært med så hadde dette gått utrolig bra. De forsvant tydeligvis ut med oppkasten.

Eller kan det være mulig at vi har glemt å øve på disse to tingene tro? Øh joa, mulighetene er der ja. Hun satt faktisk heller ikke ved holdtene under bronsemerket. Det var et treningsstevne og vi fikk testa hvordan det fungerte. Og det var ingen store problemer med mas mellom øvelsene eller piping etter belønning. Så jeg er optimist mot neste uoffisielle stevne, som jo er allerede til lørdag. Vi får også noen uker å trene før det første offisielle er et faktum. Tror vi er i rute jeg.

Men litt kvalm måte å feire 11 måneders dagen sin på da…

Fiiiin dekk

Ordnings på trenings på nyåret


Hans Kongelige Høyhet BH Emilsen har ikke glemt gamle kunster. Bare gjemt dem litt..

Det er ikke så moro å gå inn i 2014 uten jobb.. Men jeg skal på noen intervjuer da. Og kanskje åpner det seg en ny hverdag. Eller ikke – haha!

Men ikke så galt at det ikke er godt for noe, sa brura.. en av fordelene er at det blir veldig mye tid til hundene! Og det er supert. Har i romjula og nå på nyåret fått mye tid til rundering og sportrening, litt IPO i form av grunnkurs og vært i Drammen Hundepark. Emil har fått være med på Kickbike turer og fått trent i Hundeparken han og. Har tenkt å gå rally med han om en måneds tid, så på tide å få han ut av kosemodus.

Men – ChaBlis; Klart at det er lydigheten vi må fokusere på nå. Det er der utfordringen med å balansere henne som er såpass høy i drift til tider er. Det er ikke problematisk i andre grener. Ser ut som klikker fungerer godt i en del settinger, spesielt i FvF og i hopp og hold apport. Innsitt foran også. Har forsøkt å holde en Trene treneball foran i det hun kommer og setter seg, men hun trekker seg da en halv meter bakover og løfter ene benet idet hun pistrer og bjeffer. Og det vil vi jo ikke ha. Så masse kontakt, ro og godbit foran meg og evt etter en god stund, hive en ball mellom bena.

Det virker litt underlig å måtte roe ned en hund i den posisjonen synes jeg, men det er nå altså det jeg gjør. Jeg vil verken ha lyd eller oppskrudde forventninger. Jeg korrigerer i sporet også jeg, ellers må jeg kjøre etter med beltebil – (hysj ikke si det videre, blir så mye bråk). Men altså ja – jeg mener og andre med peiling mener – her er det så enormt med lyst til å gjøre nærsagt hvasomhelst, at det å dempe dette ikke spiller noen rolle. Jeg lærer henne egentlig bare å kontrollere seg. Det ser ikke ut til å føre til depresjoner eller lavere ‘working-lyst’ hos min WorkingAiredale. Hun er flott! Fantastisk hund! Det er enda litt uvirkelig at hun er min og ligger her i sofaen og ble 10 mnd i går.

Planen vår er å starte i LP1 i februar. Planen er overhodet ikke å vinne.. Men å se på hva som funker og hva som ikke funker. Må bare få lært henne at hun ikke kan fortsette å få så mye belønning hele tiden. At man innimellom må vente. Jeg så på bronsemerkeprøven at det ble mye forventninger og selvbelønning ved å hoppe ca 1,5 meter opp og ned og å henge i armen min i pausene mellom øvelsene 😉 Har ikke det stabilisert innen da, så blir det ingen start. Jeg vil ikke forbinde konkurranse med selvbelønning…

Men – hovedfokuset er jo bruks! Det er konkurranser til våren! LP og bruks har mye felles i lydigheten, men vi kikker jo litt på de sære bruksøvelsene og. Hals på kommando kunne hun så altfor tidlig.. Stille er ikke like inn arbeidet.. Gå foran i line og litt kryp. Får vi trent inn avstandskommandering til LP1 så har vi så og si brukshoppet inne i samme slengen. Fram hopp skulle være overkommelig, er bare om å gjøre å få kontroll på sitten på andre siden.  .

wpid-IMG_173522622807088.jpeg
Klart at denna må ha insitt i front! Er jo terpa inn hos oppdretter’n hehe…

Og innsitten i front vil jeg ha for…. å kunne gå IPO – konkurranser på sikt. Og fordi jeg synes det er praktisk i skogen. Hun viser veldig gode anlegg i bitearbeid og det ville være synd å la det gå til spille. Det er og en fin måte hun kan lære å mestre driftene sine og veksle mellom dem på en hensiktsmessig måte. Grunnkurs er i boks, og både sporet og en del av lydigheten likner – så det ene utelukker ikke det andre. Som jeg pleier å si; sitt er sitt.. Høres kanskje mye ut dette, men om man ser på hvilken måte det går inn i hverandre er det ikke så ille. Og vi trener jo ikke alt hele tiden. Utrolig nok er det dager uten aktivitet i form av trening.

Nei nåh! tar jeg meg en hvil altså.. I morgen er det ikke-trene-noe-dagen.. Viktig med noen sånne i løpet av uka ja.
Nei nåh! tar jeg meg en hvil altså.. I morgen er det ikke-trene-noe-dagen.. Viktig med noen sånne i løpet av uka ja.