Runderingstrening med Lisbet og Anne-Bett ikveld. Veldig nyttig og jeg synes det gikk ganske bra jeg – alt tatt i betraktning. Greia med Emilsen er at han er begynt å tulle og tøyse når han skal gå ut for å finne folk. Det er gress spising, tissing og nistirring på figurant. Er’n skjør i pappen? Er det agility neste? Ikke et vondt ord om agility altså, men jeg hadde håpet vi kunne fortsette å ha det gøy i skogen da liksom..
Idag er det bra fart ut til Lisbet og ikke noe tøys. Jeg fulgte ikke helt med og ble stående å stirre på han da han skulle avlevere løsbittet. Og da… Spyttet han det ut en meter foran meg. Greit. Teit hundefører.
Neste slag – han prøvde seg på gress spising, men fikk da et tydelig NEI! fra midtlinja og raste fint ut. Inmari langt denne gangen, så det tok tid å finne Anne-Bett. Men kom fint med løsbittet og det var julekveld og alt.
Jeg glemte ‘gi seg på topp’ og sendte han igjen… Litt tull og tøys der, men ingen katastrofe. Avsluttet så rett i jakt og godbitlek med Anne-Bett. En Høydare!
Røverdattera. Jo, et kapittel for seg. Idet hun ser sitt snitt så stikker dyret avsted og følger i Athene’s runderingsfotspor. Og for en fart! *Note to Self: Be fig holde Ronja i halsbåndet ellers er hun i Svelvik før vi får sukk for oss. Men; hun styrter ut og rett på figurant. Ikke ned med nesa eller noe. Veldig morro!
LIVET i LIER 