Vi fortsetter å gjøre ting vi ikke helt kan.. Og igjen – resultatene uteble også igår på NKK Hamar. Med andre ord så det ikke poengmessig så bra ut da – men det var store lysglimt å spore under Emilsen og meg sin deltakelse i LP1 i Vikingskipet.
Når man har en hund som jeg har, og er en sånn person som jeg er så er man nødt til å ta side foranstaltninger når man konkurrerer. Siden jeg bruker MYE tid på hund og trening av hund, så burde det logisk sett ha kommet resultater…. Enten i form av en bra poengsum, en OK plassering eller – aller helst – et opprykk. Men det er ikke helt sånn dessverre. Jeg har brukt mye tid på å få Emil gjennom puberteten, på å forstå hvaslags hund jeg har, på å forsone meg med at jeg ikke har en arbeidsmaskin som jeg burde hatt. Og jeg må ta høyde for at jeg er i overkant intens for Emil. For han er jo ikke en sånn intens type, Han er mer sånn – luktepåblommornaFerdinand.. Og jo mindre han jobber jo mer maser jeg. Og det fungerer jo ikke spesielt bra..
Så jeg har plukket opp Niina Svartberg sine råd jeg fikk på et kurs en gang om å sette seg arbeidsmål og ikke resultatmål. Så med det i bakhodet møtte vi opp proppet med motivasjon på NKK Hamar igår.
Vikingeskipet er vel den største hallen jeg har konkurrert i. Det er masse folk, lyder og – ikke minst lukter. Hunder hadde gjordt både stort og smått på teppet som var underlag på banen og det var endel hunder og folk som drev med forskjellige ting langs ringen. Så målet mitt var at ikke Emil skulle dette sammen og melde seg ut for tidlig og han skulle ikke få vise for tydelig at dette var drit kjedelig. Og jeg synes det lykkes ganske så bra!
Selv om vi måtte vente veldig lenge på at alle deltakerne dukket opp, så hadde jeg fin kontroll under tannvisningen som ga en 10’er. Det er litt tid å vente før fellesdekken setter inn, og det så ganske bra ut en stund, selvom vi fikk en stor hund ved siden av oss der eieren måtte korrigere endel og bruke mye stemme. Emil burde tåle dette – men da jeg sa dekk – og han la seg på første kommando – og jeg gikk – ja så fulgte han rett og slett med meg istedenfor å bli der ved siden av den store hunden. Dette må helt klart trenes mer på altså, for nå har fellesdekken funka fint lenge. 30 poeng rett ut vinduet. Æsj.
Vel, det blir tilslutt vår tur og Emil er blid og fornøyd og lett å få kontakt med. Men å gå skikkelig lineføring, det var ikke aktuelt. Han hang endel og pendlet endel, men han gikk også kanonbra på korte strekninger. Sakte marsj gikk fint. Det har vi faktisk trent på. Vi fikk til dekk fra holdt! Satt seg tregt på sitten, men vi fikk da noen poeng der også. Innkalling kunne blitt perfekt – men idet han skulle sette seg inn på plass oppdaget han en liiiten flekk som måtte sjekkes ut. Litt senket poensum der og…. Stå under marsj; Vi KAN det ikke! Punktum. Trent på det snart i to år. Kan ikke. Kanskje jeg skulle søke om fritak pga funksjonshemming eller noe? Så var det hinder, som gikk kjempebra! Og avstand, der jeg gir første kommando for tidlig. Note: Sjekk at Hund er tilkoblet før munn åpnes.
Ikke den svimlende poengsummen, men veldig mye bra! Og det var faktisk morro utpå der selvom vi gjorde noen feil. Blir morro å trene på disse tingene fremover – for nå har vi da meldt på to stevner til iår….
Beate filmet litt, med sin 5 mnd gamle Cairn valp i bånd samtidig. Kan se ut som om den hang fast i hånden hund filmet med – for det ble litt sjøsykt. Takk for bidraget hverfall!
LIVET i LIER 