Jeg snublet på mystisk vis inn på et runderingskurs i helgen gitt… Det har seg sånn at jeg på en eller annen måte greide å få sendt en venneforespørsel på facebook til en jeg ikke kjente. Og hun kjente heller ikke meg, men godtok forslaget.. Også så jeg at hun hadde en flott Doberman også fortsatte vi å være venner på facebook da. Også så jeg at hun skulle på runderingskurs i helgen med Hilde Nordli som instruktør også skrev jeg ‘Heldiggris – du må gjerne sifra om det blir noen ledige plasser..’ Og det ble det! Og vips var jeg på vei til Flateby på lørdag morgen væpnet med Emilsen, bringkobbel, løsbitt og runderingsdekken.
Vi hadde jo voldsomt med runderingstrening i fjor. Jeg har regnet litt på det, og jeg tilbrakte faktisk rundt 100 timer i runderingsløypa i 2011! Det er iberegnet et ukerskurs og flere helgesamlinger med NBF Rekruttlag. Men – vi støtte likevel på litt trøbbel i forbindelse med levering av løsbitt etterhvert. Terrier’n ville ikke på tørre møkka bære denne gule pinnen helt til meg. Han la den ofte igjen litt uti skogen. OG vi trengte å bruke tid på å lære inn spor skikkelig – for skal vi konkurrere er det vel spor vi kan gjøre det best i – kalkulert sett. Så 2012 er blitt året i sporets tegn. Og jeg synes det går fint nå – jeg vet stort sett om han går spor eller ikke og han ser ut til å trives med oppgaven. Men det helt store kicket tror jeg ikke han får :0
Vi har jo og trent på runderingsmeldinger og generelt mye hold fast ved siden av selvsagt. For det er ikke til å komme vekk fra at både jeg og Emilsen trives best med rundering. Jeg SER jo bikkja koser vettet av seg inni skogen der på jakt etter godbitstappede folk.Og jeg glemmer aldri fascinasjonen jeg fikk for dette da jeg så Finn Hugo sine BC fyke ut i skogen og komme tilbake med melding for sånn cirka 2,5 år siden da Emilsen og jeg rotet oss inn på vårt første runderingskurs….
Jeg synes det var morsomt å komme med på et kurs som Hilde holdt, siden jeg har hørt av mange at hun er kjempeflink og siden jeg vet at hun benytter mye samme type metode som har fungert på Emilsen før.
Første runde fikk vi vise litt hva han kan og jeg var spent på hva han husket og hvor bittet skulle bli levert denne gangen. Vi hadde nydelig terreng med grønn mose og ganske god oversikt. Det Emilsen synes mindre om var flere – i hans øyne – digre elver… Egentlig var det små bekker, men å forsere sånt med løsbitt i munnen er ikke ønskelig for EmilTheCairn asså. Men det var stort sett ved sånne tilfeller at bittet ble nedprioritert og forlatt på elvbredden, ellers kom han pliktoppfyllende mot meg med det. Hilde så kjapt hvor skoen trykket. Jeg blir usikker og nøler og stopper opp og viser at jeg ikke helt tror at han utfører oppgaven, og da gjør han jo heller ikke det.
Så om jeg bare sluttet å surre og fikk servert belønningen uten for mye fikling så viste han lovende takter ift løsbittlevering. Han viste ellers en fin fart og masse pågangsmot og han viste oss flere flotte slag med god fart ut, fin bue og rett på figuranten. I helgen har vi variert litt med synspåvirkning og ikke påvirkning og han går fint uten påvirkning også. Idag fikk han tilogmed årets første tomslag – noe som ble MYE løping pga litt surr og utydelighet fra min side. Men han kom da tilbake og ble sendt rett i funn på andre siden.
Hilde har hjulpet meg med å se hvordan vi skal få lært inn fastbittet, og det må jeg nok regne med å bruke endel tid på utenom skogen. Bikkja synes ikke den oransje greia han har rundt halsen liknet noe særlig på løsbitt gitt. Men det er jo heller ikke rart når han har båret på gule løsbitt i ca to år. Det viser seg og at endel av Emil sine figuranter ikke er blitt instruert skikkelig av meg til å holde bittet ned på bakken. For en viktig detalj for å få han til å ta fastbittet som henger rundt halsen hans, er at han bøyer hodet når han kommer til figurant…. Så det skal vi jobbe nøye med fremover. Alt i alt en drømmehelg som har gitt masse inspirasjon til å trene videre og mer rundering. Klart det at Emil ikke løper så fort som Hilde sin NM vinner og Årets runderingshund Ayzo – men han står da på og jeg tror nok at han greier å komme seg gjennom både en D og en C konkurranse med de bena han har jeg.
LIVET i LIER 