Jeg leser det flere og flere steder at en ideell hund for veldig mange folk idag, er en ‘allroundhund’. Jeg ser det i beskrivelsen til min egen rase, Airedale og jeg ser det hos mange andre: Hunden skal være snill, glad, lett å trene, lydig, fungere i familien og med andre hunder, fungere i samfunnet forøvrig. I tillegg skal den være treningsvillig ved ethvert knips fra eier. Den skal kunne brukes til ‘alt’; Lydighet, agility, bruks, freestyle, kanskje jakt? osv osv – og ikke bare brukes, den skal gjøre det bra! Vinne! ALT skal disse hundene våre få til. At de skal være friske og sunne og bygget rett og ikke ha noen følgefeil fra slekta, er idag noe svært mange tar som en selvfølge. Av og til uten å spørre oppdretteren hva han gjør i sin avl for å hindre flest mulig helsefeil. Og ja: Jeg glemte nesten: De skal være pene og! Så pene at vilt fremmede dommere skal komme med rosetter og bokstaver og smil og godord. Alt etter å ha sett hunden i underkant av fem minutter mens den enten har stått eller gått… med en tynn hyssing rundt halsen.
Hæ?? Er’e mulig? Kanskje noen nikker ja. Men jeg tror de fleste vil komme med et ‘tja’ eller et rungende ‘nei!’. For det er da alltids noe – eller? Jeg skriver dette fordi jeg jo i starten av ChaBlis sitt liv var akkurat som de jeg nevner over her. Vi fikk til så sabla mye. Hun har jo evner over hele fjøla. Jeg tenkte det at hun var farlig nær den perfekte hund. Nå har hun rundet tre år. Jeg ser fremdeles en fantastisk hund (min – haha!), men jeg ser og at det er ting jeg ser mellom fingrene med eller ikke bryr meg så mye om.
Oppdretter Kennel von Erikson har laget en video om ‘vielseitigkeit’ – mangesidighet. Et ord jeg synes passer bedre enn ‘allround’. Se filmen HER
Feks er ChaBlis litt uoppdragen; hun kan finne på å hoppe opp på folk(!). Hun bjeffer i hagen (!). Høyt! Haha! Hun er litt gal på tur. Løper mye og langt. Hun jager fugler og noen andre dyr. Hun er ikke underdanig ovenfor alle hunder vi møter, hun har faktisk en attitude og tar igjen om noen forsøker seg på noe dominering eller annet bøll. Og hun har ressursforsvar på bilen og på maten sin ovenfor Emil. Og hun ser litt feil ut ift hva utstillingsdommerne synes er greit. Og hun lager litt leven i lydihetstreningen. Dronninga har nemlig så mye hun skulle sagt og kan ikke alltid vente til konkurransen er ferdig.
Ja! Men såpass må det være tenker jeg. De sterke sidene hennes er så mye viktigere at jeg ikke river meg i håret på grunn av de som ikke er så populære. Skal man ha en trenbar hund med drift til å gidde å jobbe for en belønning, så må man kanskje ta med litt løping etter ordentlige ville dyr på kjøpet. ChaBlis gir aldri finger’n. Og hun er totalt klar til å gjøre hva det skulle være for meg. Det blir gi og ta. Begge veier.
Hun er ikke en allroundhund – bra på alt – hun er en mangesidig hund :))
LIVET i LIER 