2019: Skikkelig skivebom..


Det er klart det at når man går inn i 2019 med netthinneløsning med dertil hørende akutt grå stær og ender opp midlertid uten syn på ene øyet halve året, ja så blir det verken dreis på bikkjer eller jobb.. Og når vi begynner å bli noenlunde klare til prøver og sånn, så kommer det jaggu en mystisk hunde sykdom som kansellerer alt.

Jeg vet det finnes mye værre ting å rammes av, men… Akkurat iår hadde jeg trengt å ha kunnet se litt altså..jeg tror mye hadde vært annerledes da.

– Det har gitt en utrolig lite grei utvikling på jobbfronten. Jeg går nå inn i mitt sjette år uten igrunn å ha kommet noen vei. Er på fjerde såkalte jobbkonsulentfirma, som til nå langtfra har imponert med noe. NAV takker snart for seg og det bør virkelig dale ned noen positive svar på søknader her.

– Hundemessig har det kladda skikkelig. Kanskje mer enn i 2018. Det har vært tungt og jeg har mista utrolig mye pågangsmot. Mye dårlige konkurranser og fryktelig lite skogstrening. Enda ikke noe treningslag i NRH, har ført med seg at vi strøyk på den siste og eneste prøven som gjensto for å få komme ut på oppdrag igjen.

– Vi greide heller ikke å bli Årets Bruks terrier eller Årets bruks Airedale i Sverige, slik vi har vært endel år på rad tidligere. Men akkurat det kommer av steinhard konkurranse og ikke så mye av at jeg har blitt dårligere.

Veldig hyggelig er det at Maria Juslin med norskfødte Wayosi Eimhir Elza dro hjem seieren i begge kategorier! Way to go med avlen Mona Hansen 🙂

– Hyggelig med valp ihus, en flott frøken, men herregud hun er jo snart 1.5 år og kan ikke så mye annet enn å gå venstresvinger på utstilling. Og det e’kke stort altså. Men ja hun har fått ok kritikker da og litt premier. Men mot de som kun driver med sånt, er vi helt sjanseløse. Og nei, det er da heller ikke det vi skal drive med.

– Takk til Oslo Omegn dressurklubb for inkluderende torsdagstreninger der ingen blir holdt utenfor 🙂 Men, med to hunder i hus, der en er helt fersk, så holder det ikke med en økt i uka dessverre.

– Emil har igjen operert i benet og grisen er død…

Ja, det ble jammen depressivt dette. Men sånn har det vært. For å si som en det gikk enda mer skeis med i 2019: ‘Trist som faen’.

Kan avslutte med at ting tegner til å gå littebitt bedre dette året, siden jeg faktisk har fått brillefint syn igjen! Emil går litt bedre enn ifjor og grisen fikk endelig hvile. At det skyldes en feig nabo som meldte oss til Mattilsynet anonymt er en annen side av saken…

Så…. Da legges det nye planer for neste år. Jeg er vant til å klatre og løse ting. Hundene skal få nye planer, det søkes febrilsk på jobber og det skal slankes og trenes igjen. Det kom jaggu på flere kiloer i en ganske trist jul.

Så får’n se da. Om man atter en gang får se solen? Eller er lyset i tunnellen et tog?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s