Kjerringa mot strømmen


Altså ja, jeg er jo kjerringa mot strømmen.. Folk flest har i 2020 fått servert et realt Annus Horribilis. Det har hagla med virus, arbeidsledighet, konkurser, ensomhet og nå på tampen et svært jævla ras. Jeg føler sånn med folk som er rammet. Og sitter igrunn her nå, på kontoret mitt i andre etasjen på rekkehuset mitt på Stange, og undres – jeg da? Skulle ikke jeg gå til grunne? Er det ikke sånn det pleier å bli med meg?

Jeg har svømt mye motstrøms nå i x antall år. Og det på de fleste plan. Jeg har mange ganger tenkt at jeg har vært et forsøksprosjekt. Utstyrt med endel utfordrende egenskaper og hivd ned på jorda. Jeg har tenkt at noen har sittet ‘der oppe’ og sagt; ‘Nå skal vi se, hva hun gjør med de hindringene hun møter…’

Båter har sunket, folk har forlatt meg, dødd og jeg er jo blitt dumpa sånn rimelig greit mange ganger. Ganske mange bursdager er feiret alene i tidligere år. Sjefer har sagt meg opp og i hundemiljøet har det og vært linet opp med mange stengsler og og og .. ja, i det hele tatt.

Og jadda, 2020 hadde litt tung skydds å by på til meg også i starten av året. Det lugga greit utover sommeren også for meg. Det ble jobbet nærsagt forgjeves i vaktbransjen med lite lønn og null utsikter til 100% stilling. Jeg sa opp jobben helt frivillig fordi jeg skulle kjøre tog igjen i mai. La inn bud på rekkehus og. Men det ble ikke så lett.. Jeg møtte en skog av forskrifter og regler og tilsyn og både ditten og datten og fikk ikke begynt å kjøre tog i mai. Jeg gikk faktisk uten jobb og inntekt i mange måneder. Snill samboer holdt meg i live. Jeg har bare kjøpt en bukse og et par gensere i 2020..

Men altså folkens, man har alltid et valg. Man kan velge å gå til grunne, bli et offer og gi opp, eller man kan kjempe. Og jeg valgte utrolig nok det sist. Jeg ga meg ikke på tørre møkka. Jeg SKULLE kjøre tog. Jeg skulle ha meg et liv og jeg skulle eie min egen bolig.

Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har snakket med, hvor mange mailer og brev jeg har sendt og hvor mange timer jeg har glodd på regnearket der all aktivitet i ‘prosjekt jobb’ ble logget. Flink Advokat er blitt behørig brukt også. Og jeg er overrasket over hvor mye støtte jeg har fått fra folk derute. Dere vet hvem dere er. Tusen takk!

Og jeg har tenkt at nå fikk jeg bruk for den delen av personligheten min som flere sliter med å holde ut. Jeg kan være sjukt slitsom, trassig, udiplomatisk og pirkete. Ettersom arbeidet skred frem, ettersom det ble lange og vanskelige telefonsamtaler og møter, så tenkte jeg ofte på det salige mamma sa når jeg var liten;

‘Du kan jo når du vil. Du greier deg selv du vet du. Du kan faktisk få til hvasomhelst!’

Så en dag i august, bare startet magien; Fagskolen for lokførere meldte om at de startet opp et rep kurs for lokførere som hadde vært ute av faget en stund!

Det ble litt som Anne Grete Prøys sang: Og hele himmelen faller ned;

Jeg gikk kurset, besto eksamen, fikk tilbake Førerbeviset mitt og fikk endelig lov å begynne med sertifisering som lokfører i SJ – eller NORD som vi sier her på Hamar. Her kjører vi både til Røros og til Dombås og til Oslo. Og vi kjører små søte dieseltog og digre nattog med lok og vogn. Fått verdens flinkeste kjørelærer og skal til Trondheim på nyåret for å ta endel nødvendige kurs. Jeg trives med å sove lite, sove borte, komme sent hjem og alt det der!

Og jeg får lønn! Og jeg fikk tilsagn på det siste, fineste, ytterste rekkehuset i et nyere boligstrøk på Stange. Kliss nytt og til en overkommelig pris. Kun en nabo og utsikt over jorder og skog. Tre skritt utenfor uteplassen starter milelange turstier. NRH laget her oppe sier ‘bare kom!’ når jeg melder min interesse for trening. Og det er en flott hundeklubb i Elverum som jeg sikkert får tid til å stikke innom. OG jeg har fått tak i en flink hundepasser noen steinkast unna for det blir lange arbeidsdager. Men pga det så blir det også mye fri. Jeg er blitt Hedemarking! Den så jeg ikke komme for kort tid siden altså.

Stange ER jo ikke akkurat på Skillebekk. Men det er 17 minutter å gå til tog her fra rekkehuset mitt, som bruker bittelitt i overkant av en time fra Oslo S. Motorveien er 5 minutter unna her og den tar meg til Lier på 1t og 40 minuttter, så det er mulig å både få besøk og å komme på besøk.

For første gang på veldig veldig lenge, kan jeg si at jeg gleder meg til neste år!!

GOD JUL og GODT NYTTÅR til alle dere som har gitt meg råd, vink og støtte i 2020. Dere andre blåser jeg rett og slett i.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s