Hm.. Det er nok langt igjen til noe offisiell konkurransedeltakelse her i gården tror jeg. Det at Emil kan nesten alle øvelsene, betyr nemlig ikke at han gjør dem når jeg vil. Ikveld så fant vi ut at han kanskje egentlig er litt Kamuflert Engstelig.. Det ER jo mystisk at han den ene dagen går og ser opp på meg med både munn og øyne vidåpne når jeg sier ‘på plass’ – mens den andre dagen så blir han helt som en trehest. Gjør nesten ikke noe. Står og ser rett ut i lufta når jeg sier på plass.. Hvem er sitt, lissom? Monica som leder treningsgruppa foreslår at han kanskje går i lås fordi det er litt truende med kommandoer og nei-ord og sånn.. At jeg kanskje må være mindre autoritær. Vet ikke, men det er en teori. Prøvde hvertfall med lokking og lyselyse stemmer idag og det funka veldig bra. Han logret og gikk fint da. Så sånn var det idag. Fint å få så gode råd fra Monica og virkelig se at de virker. Flink instruktør!
Generelt så må jeg vel innrømme at det er mer kontakttrening som må til. Så må vi heller bruke litt tid på å finne ut hvaslags type trening som funker best på en Bråkjekk terriertass i stemmeskiftet.
Og en annen dag er det sikkert en helt annen ting.
LIVET i LIER 