Ja, da har jeg det faktisk skriftlig!
‘Du har en fantastisk sporhund!’
Emil har hatt ‘Sporeksamen’ på videregående sporkurs idag på klubbhytta til DBHK, Bikkjebu. Kursleder Mona hadde lagt et spor som ikke var merket, så jeg ante ikke hvor det gikk eller hvor langt det var.
Det første vi så da vi skulle starte, var at det var folk i sporet. Jeg trodde Emil ville ta helt av på det og leke rundering, men neida. Han tok sporet kanonfint og gikk ut i grevlingstil. Idet han passerte Vibeke og Trude som sto på hver sin side av sporet, lot han som ingenting, men mistet nok noe av konsentrasjonen der et øyeblikk for han brukte litt tid på å ta opp sporet igjen etterpå.
Vi konsentrerte oss veldig om å holde igjen så fort han viste tegn til overvær eller snarveier, så han hadde svært stram line ved mange tilfeller der ute i buskaset. Emil er cirka halvparten så høy som ‘vanlige’ sporhunder og han går jo dermed innhyllet i sporduft. Det er liksom ikke nødvendig for han å sette nesa i bakken føler han… Han har derfor lett for å ta sporet på overvær, noe som kan gjøre at han går forbi ting han skal finne i sporet. Derfor er det viktig å holde stram line på han, så han blir nødt til å følge ferten nøyaktig. Han støtte på uplanlagte utfordringer også… Plutselig ble det svært intensiv snusing og tilogmed graving der i sporet. Etellerannet dyr hadde nok rett og slett bæsja der Emilsen sitt spor gikk. Og atpåtil så var det lagt en vinkel nettopp der. Han startet etterhvert å utrede sporet, men måtte minnes veldig på hva han drev med da. Ikke rart i det hele tatt det altså. Men terriern la inn grevling-giret igjen og fortsatt ufortrødet videre sin jakt på sporet. Vi kom sågar til en elv, faktisk. (Eller – det var vel mer en liten bekk egentlig.) Jeg ble lettere betutta da, men han gikk på med dødsforakt han. Utredet ‘elvebredden’ og fant kjapt ut at her måtte det hoppes. Han hoppa rett i sporet på andre siden og fortsatte i ganske vill fart, så han måtte virkelig holdes igjen. Plutselig markerte han – svært tydelig – på en plast/papir bit. ‘Hæ, tenkte jeg, søppel her?’ Men der – hadde han funnet Spordiplomet sitt! En sporpinne med sløyfe og laminert Diplom! 
Kjempegøy laget og en fin avslutning på et flott sporkurs. Takk til Mona og Trude for morsomt og lærerikt kurs.
Vi fikk også litt tid til å øve på den noe merkelige øvelsen ‘gå foran’. Her skal hunden gå foran med slak line i ca 10 m,
hvorpå fører skal kommandere stå og gå inntil også videre på plass. Jeg tror nok vi har stå-og gå inntil i boks, men det der å gå foran krever litt mer trening vel. Nå er det en måned til klubbmesterskapet, der Emil skal starte i rekruttklassen, og jeg tror vi skal få det til innen den tid.
Alt i alt en fin dag i skogen på Bikkjebu, DBHK sin flotte klubbhytte.
LIVET i LIER 
Hei!
Kjempeartig å lese om Emil og deg, dere er nok et artig par å ha på kurs! Jeg kjenner meg igjen, spenning osv! Jeg har vært en ihuga sporentusiast, men nå er det bare på kosestadiet. Jeg har alltid hatt schæferen som min favoritthund, men det er veldig gøy å se andre raser i sporet også!! Jeg/vi hadde en venn som etter å ha drevet med schæfer i hele sitt liv skaffet seg maken til din på sine eldre dager, men han fant ut at det ikke var noen enklere hund enn schæferen. Terrieren har masse av egne meninger, sa han til oss! Har du samme erfaring? I alle fall, fortsatt lykke til med Emil!!
gerd.
LikerLiker
Takk for innlegg. Morro at folk følger med her!
Egne meninger? Hehe ja gjett. Det kreves stadig intens analyse av denne fyren. Det skjer uventede ting for å si det sånn..
Men han lærer ting lynraskt. Bortsett fra ‘kriseøvelsen ‘ apportering..
Men å øve på ting er ikke alltid sååå morsomt. Men det er vel den selvstendigheten som gjør at han fungerer bra i spor og det lille vi har prøvd av rundering. Schæfer ja. Har sett noen flotte i brukshundsammenheng. Tror jeg er allergisk mot sånn pels, har derfor aldri vurdert den rasen..
LikerLiker