LIVET i LIER

Etter en mil med rask løping og draing av meg  – på størrelse med en dverghvalsross – på ski er det tid for avslapping i heimen her asså.. Det ligges seriøst rundt her. Ikke mye lyd i skinnfellene her.

Vi har gått fra Gjellebekk til ROS hytta på ganske så sugende underlag. Har virkelig fått testa de nye selene, som jeg etter mye research fant i hunde og kattebutikken 4poter. Ikke lett å finne skikkelig trekksele til Cairnterrier altså. Eneste jeg så på markedet var elendige halv-nomeseler, meshseler og disse talentløse sykkelselene. Nytter ikke når bikkjene legger seg på og trekker meg bortover flatmark. Jeg får faktisk og endel hjelp i oppoverbakkene. Det er ganske overraskede at folk ikke skjønner at hunder på rundt 30 cm over kladdesnøen faktisk kan trekke ? Klart at det er ikke rasen man kjøper om det er Iditarod man skal være med i, men det går veldig greit. Og så bra trening det er for dem. Tipper det blir fasong på brystkassa sånn etterhvert, ja. Bikkjene sin altså (*fniz!*), min er det vel ikke så mye å gjøre noe med.

Ronja, som er minst, er faktisk flinkest. Hun legger alle sine sju kilo på og trekker tilogmed broder’n Emil med seg om han forsøker å snike seg til en tissepause. Sist jeg var på skitur drev Emil og juksa. Han la seg 5 cm bak Ronja, og dermed så slapp han å trekke.. Skikkelig luremus altså. Men idag var det bare velstand. De løp for det meste ved sidenav hverandre, bortsett fra i nedoverbakker. Da synes Emilsen det er greiest å ligge litt bak, mens Ronja jager på foran. Hun blir så ivrig at det kommer rare lyder ut der foran.

Vi møtte også Cairnterriern Faxe, som er så heldig å ha en Schæfer som er godkjent redningshund i NRH som samboer. Tipper Faxe er Norges best trente Cairn. Redningshunder må trene MYE kondisjon, og Faxe er med på altsammen. Emil synes det ser fint ut med et sånt ‘Norske Redningshunder-halsbånd’, og det å finne folk i skogen syns jo han er det morsomste i verden!  Så jeg har lovet at vi skal trene sammen med Redningshundene når snøen forsvinner.