LIVET i LIER

Nå err’e mye å drive med asså…

Onsdag var det nest siste gang på brukslydighetskurset. Kommende onsdag skal vi vise hva vi har lært. Og det er MYE altså. Jeg er kjempefornøyd!

Kort oversikt;Vi kan nesten budføring med stor fart, han begynner å få til den mystiske Gå Fårran! Om enn noe skjeivt.. Han ligger opptil 5 min i fellesdekk. Han kryper noen meter – men det er lurt om jeg ikke er for oppreist, og han trøkker ut av seg etpar lyder som likner på bjeff om jeg sier Hals!. Han legger seg innimellom kjapt ned, og det hender vi får det til under marsj. Men det aller beste er; Emil har bratt læringkurve på apporteringen – og jeg har fått til hele øvelsen de få gangene jeg har prøvd! Vi trener lite hele øvelser fordi jeg er redd for at Terriertassen får vegring igjen. (Min Terrier mener nemlig at munnen er til å spise med ikke bære ting i :)) Derfor er det for det meste bare terping på momenter fortiden. Og hovedproblemområdet i apporteringen vår var å holde fast. Jeg er såååå fornøyd med å kunne skrive – var! For det har vært en skikkelig hodepine det at han slapp for tidlig. Han holder! Til han får beskjed om noe annet! Det er klart at noen fristelser blir enda for store, derfor trener vi en bitteliten holdeøkt hver dag. Det er ikke så lenge til vi skal ut i skogen og trene rundering og da er holdinga inmari viktig for å lært inn melding på funn.

Jeg vet ikke helt når vi skal trene rundering enda – eller med hvem.. Vi er påmeldt et kurs om en stund.. Og jeg sitter litt og venter akkurat nå.

Og jeg hadde gjordt det kjempedårlig i VM i venting altså! VM i lange underbukser også. http://www.youtube.com/watch?v=qXa9yT3EcMU&feature=related

Først må snøen forsvinne litt mer også tenker jeg at DBHK bruksgruppa starter opp på Andorsrud om ikke så lenge også håper jeg at det skjer noe i NRH Lier Lag. Også har jeg en aldri så lite inmari spennende ting å vente på; Har nemlig søkt om plass på NBFs Rekruttlag! Det er Norges Brukshundsportsforbunds rekrutteringsprojekt til brukshundsporten. Dvs at vi får tre samlinger pluss en uke på Sølen og tett oppfølging utover det. Målet med dette er jo å få fart i konkurreringen og få flere å trene med. Og jeg tenker at det er midt i blinken for oss, med sånn tett oppfølging. Så jeg venter spent på svar. Mer i neste blogg.

Denne helgen – med enormt flott vær – tilbringes også delvis på Lahaugmoen. Inne i klasserom. NRH grunnkurs. Veldig lærerikt – endelig fått skikkelig innføring i Norske Redningshunders liv og lære. Det har vært org.teori, stell og pleie av hund, brukshundtrening, påkledning og personlig sikkerhet. Og imorgen er det kart og kompass, samband, krav og regler og *ugh!* skriftlig prøve. En aldri så liten diskusjon rundt temaet – hvor lange ben HAR egentlig en Cairn terrier? var interresant. For det er klart at Redningshunder i Norge er sjeldent mindre enn en liten Border Collie – og Emil mangler noen centimeter på beinlengden der. Men på den andre siden – i Sverige brukes Border Terriere, og de har ikke så mye høyere mankehøyde enn Cairn. Kravet til A godkjenning av en NRH hund er svært tøft. Det er flere års iherdig trening som ligger bak. Og likevel er det bare en liten brøkdel som greier det. Men selve runderingskravet er beinhardt altså. Det skal runderes 800m og finnes 6 personer i terrenget. Tiden de får til rådighet er 40minutter. Det er ikke lenge. Og disse personene ligger ikke gjemt på en gressplen. Det er kratt og ulendt terreng. Men vi gir ikke opp på forhånd så klart. Har kjøpt springer til sykkelen idag og setter igang.

Og – etter kurset idag så fikk vi trent litt lydighet igjen og gått årets andre spor. Uten vind denne gangen.     Men med en heftig sporsabotør –  jordrotte. I flertall. Det er flott å kjenne at Emilsen har samme draget i lina som han hadde i fjor! Han utreder vinkler og følger godt på. Men blir litt ivrig og går av sporet innimellom. Han dro og avsted i retning et jordrottehull eller to, men tok seg fint inn. Det er jeg imponert over 🙂 Han har nå begynt å oppdage selv at han er på ville vidder og går tilbake for å finne sporet igjen, helt av seg selv men det tar jo mye tid da. Jeg får nok svi for å ha brukt feil innlæringsmetode nå. Jeg lærte han jo helt i starten å gå spor ved å slepe en leke ut i naturen mens han så på for så å la han følge sporet og finne leken.. Ikke veldig smart, for jeg ser jo nå at Emil bruker enormt mye kropp og litt for lite nese for å følge sporet. Beina sparker ifra litt raskere enn nesa kan følge, og det blir derfor unøyaktig innimellom. Så jeg holder igjen bak der. Lurer på om mat i sporet kan hjelpe litt? Fikk mange gode – teoretiske råd fra Erik Engeland – eier av Kennel Stålhjerte når han hadde foredrag om nettopp dette på kurset idag, så jeg får klekke ut en plan.. Tror det blir bra jeg!

Nå er Ronja ferdig med løpetiden sin også så det er på tide å få den frøkna i arbeid til uka og. Vi skal nemlig på kurs til helgen i Spesialsøk – Ronja, Emil jeg og samboer’n. Deeeeet blir stas asså!