Emil har gjennomført MH testen! Eller – det heter Mentalbeskrivelse Hund.. På søndag møtte vi opp på Forsvarets Hundeskole med friskt mot. Grunnen til at vi tok testen er at man må ha den (eller liknende) for å konkurrere i brukskonkurranser. Og jeg synes det er artig å sammenlikne med andre hunder og på en måte ha en mental status på hunden.
Hundene testes i tilgjengelighet, lek, jakt, passivitet, trusler, overraskelser, lydbråk og skudd. Man får så karakter fra 1 til 5. Det er ingen fasit på hva som er ‘rett’ karakter, det kommer an på hva hunden skal brukes til. Det er heller ikke sånn at man stryker, men om ikke hunden greier å avreagere eller blir for redd så avbrytes testen og den blir da ikke godkjent.
Alt i alt så reagerte han cirka som forventet. Han var overraskende glad for å se andre folk i skogen og han ble villig med testlederen på tur. Men leke med en meter lang fille? Neeeheeei.. Det gadd ikke Emil altså. Var så vidt han gadd å løpe litt etter den når den føyk innover i skogen. Ingen bombe det altså. Emil er ikke så glad i leker og hvertfall ikke sånne som er beregnet på Belgiske Fårehunder.
Vi møtte forskjellige skumle ting inni skogen der. Det spratt opp kjeledresser, det krøyp kamuflasjekledde folk rundt og det kom spøkelser! To på en gang! Jeg har sett filmer på UTube, der bikkjer rett og slett rømmer til skogs i de sitasjonene, men ikke Emil nei. Som den terriern han er så møtte han situasjonene greit med både knurr og bjeff. Klar til å forsvare oss begge. Det var bare når spøkelsene kom litt for nærme at han tenkte det var greit å stå BAK meg og bjeffe og knurre… Han hissa seg ganske mye opp, og hadde full kontroll på begge to hele tiden – men når trusselen kunne undersøkes og spøkelsene ble avkledt, så hadde han glemt hele greia.
Jeg var spent på skuddtesten, for han har aldri vært 20 meter nærme skudd før. Og puh! han er IKKE skuddredd eller skuddberørt heldigvis. Han er mer sånn at han skal dit lyden kommer fra… Og etter hvert skudd så ble han mer og mer opptatt av testlederen, for det var jo sånn at hver gang hun løftet armen så smalt det! Åååå altså. Tenkende Terrier. Det er innimellom en utfordring, ja.
Testederen sa at han var en litt utypisk Cairn. Han var ikke så tøff i trynet som noen av dem hadde vært og han søkte mot meg i truende situasjoner. Men han fikk kred for alderen. 1,5 år er for spøkelsesalder å regne. Så han har fremdeles mye utvikling igjen.
Men det betyr at med bestått test så er vi klare for D stevne i Spor til lørdagen. Deeet blir helt sikkert en annen historie.. 
LIVET i LIER 