Til lørdag er det offisiell sporkonkurranse for Emilsen og meg. Første gang! Og det er vel ikke fritt for at jeg er litt spent og tenker at det egentlig kanskje er litt tidlig.. Vi har ikke gått så mye spor og vi har ikke spikra alle bruksøvelsene så godt sem vi burde hatt. Men det er på hjemmebane, så det er så absolutt i vår favør.
Igår var det såkalt finpuss på Bikkjebu. Skuddtrening og greier.
Trente forangående, noe som går bra den ene veien, men ikke den andre.. Da går han i bue til venstre, om han idet hele tatt går foran.. Litt vegring foran hinderet også.. Men det var lyspunkter! Dekk under marsj går fint og lineføring har stor bedring. Jeg var litt skeptisk til å prøve budsending for det var mye styr på banen generelt med løpende hunder og pipedyr.. Men vi gikk nederst og tok sjansen og det gikk bra. Ingen tegn til ‘mallejakt’ for terrier’n. Stor fart og iver. Morro morro.
Vi gikk mye spor ifjor, men har ikke gått så mye iår da. Så jeg la ut et langt et – hele 360m med masse pinner i og hadde Karl Olav bak oss. Tja.. Vel.. Han er da nøye hvertfall! Litt ute på viddene innimellom, men tar seg inn. Han var Tilogmed så gæren at han løfta opp noen pinner!
Men jeg savner litt iver og drag i lina. Jeg så ikke grevlingstilen igår. Håper han sparer’n til lørdag!
Nå er det klart at når jeg er i dårlig humør så gidder ikke han heller å være blid… Jeg går hele tida og er redd han skal ødelegge for noen andre. Med masse frittflyende hunder og rop og sånn, så er muligheten tilstede for at Emilsen setter avsted. Men på stevne er det ikke sånne tilstander – så akkurat den biten er grei.
Så; pri 1 er å være positiv til lørdag og stole på hunden.
LIVET i LIER 