På denne tiden ifjor var det mye snø og mange kalde grader. Vi fløy vi rundt med masse klær, ski og styr. Idag har det kun vært bittelitt glatt på veien opp til Damtjern og rundering med Mette og et par fra Oslo-laget. Joda jeg har brukt både stillongs og tykke ullsokker….. Og det VAR greit med boblebad når vi kom hjem :0
Det er circa en og en halv måned siden sist vi runderte, egentlig et bevisst valg basert på diverse råd. Selvom det gikk fint den gangen – eneste vi støtte på var dette med at tomslaget ble svæææært, og retningen lettere diffus – har tanken vært å få befestet sporet litt bedre før man utvikler runderinga videre. Men jeg var likevel glad for å få sjansen til å få rundert enda en gang før snøen kommer.
For det dukker jo alltid opp noe… Så også idag. For å ta det som var bra først;
* Veldig gira på oppgaven – Han piiiper idet han ser figurant går ut
* Topp motivasjon for å finne, også på tomslag – spurter ut og søker fint. Ble også denne gang borte en stund på tomslaget, men det er nå bedre det enn at han står og stirrer på meg og tisser istedenfor å gå ut.
* Glad i figurantene og er ivrig på å vise.
Leveringa av løsbitt gikk litt skeis idag 😦 Dette har vi slitt mye med før også. Veldig greit at Mette fikk sett det og jeg fikk mange bra råd. Han legger to ganger fra seg bittet rett før han når midtlinja. Det kan tyde på at han da får litt for mye å holde styr på: han skal sjekke hvem andre som er der – hva de prater om – og han skal lokalisere meg. Han la det og ved ett tilfelle litt lenger inn i skogen, det kan komme av at det var der jeg ropte på han eller at han hørte prating fra midtlinja. Da blir det litt for mange ting å ha i hodet på en gang.
Men – asså – dette er greit å jobbe med. Mette tok en runde etterpå kun med meldinger i skogen og da gikk leveringa fint. Jeg ropte heller ikke på han da. Så det er nok ‘bare’ å jobbe med å få holdinga til å bli mer automatisk og tryggere.
Alt i alt en fiiin dag i skauen! Vi har og møtt på jegere som ikke synes det var så kult at vi lekte i jaktterrenget deres. De hadde en liten Dachs flyende etter rådyr. Men verken rådyra eller Dachsen viste noen særlig lyst til å oppsøke oss, så da gikk det helt fint.
Fremover nå så blir det nok litt mer sporgåing, masse lydighet – og meldingstrening.. Vi har veldig lyst på å få starta i LP1 utpå våren..
LIVET i LIER 