Ute i hardt vær!


Nå har det skjedd noe som har gitt meg en vekker og igrunn lettere sjokk. Jeg er en ivrig Facebook bruker. Og det er ikke så mye å skryte av altså, det er mye tid kastet bort på tull. Men jeg er litt sånn Autist-light når det kommer til å ha fått nye ideer, oppdaget noe nytt eller rett og slett skjønt noe nytt. Jeg glemmer liksom at kanskje ikke alle andre er like spaca enspora som meg på den ene nye tingen. Og verken bryr seg eller er filla interessert i å sette seg inn i det jeg akkurat da synes er omtrent Viktigst i Verden. Og hvorfor skulle jeg bry meg om det. Det er viktig for meg der og da! Jeg har da rett til å synes det.

Uten å gå så veldig i detaljer for å unngå enda mer bråk enn jeg til nå har hatt – så hadde det seg altså sånn at jeg har fått mange gode tips og ideer om et spesielt tema. Og jeg hadde en ide som jeg med brennende engasjement la ut på en dertil passende gruppe jeg var medlem av. En god ide rett og slett som jeg syns det hadde vært gøy å drøfta med andre Engasjerte. En ide jeg synes var så bra at jeg ikke greide å skjønne hvorfor ingen hadde satt ut i livet allerede.

Kort fortalt; jeg er ikke medlem i den gruppa mer. Litt lenger versjon; Min lyst til å diskutere en ny ide og en sak jeg brenner for blir mottat med ganske massiv motstand! Ingen skjønte hvor god ideen var! Jeg ble litt overrasket og veldig nyskjerrig på hvorfor – men fikk etterhvert til en frisk diskusjon med mange gode argumenter mot og sånn cirka ingen forståelse for hvorfor jeg var for. Og det er jo festlig med en diskusjon og helt greit at ikke andre er enige! Men så lar jeg diskusjonen gå for lenge og folk blir usaklige og holder seg ikke til saken men begynner å ‘kjefte’ på meg. Det gidder jo ikke jeg å være med på, det var diskusjon jeg var ute etter ikke skyllebøtter. Så jeg sletter hele greia og avslutter det hele.

Det er DA det starter! En har fått hangup og forfatter en laaaang epost med ‘Velmenende Råd’ der h*n utnevner seg selv til Politi for alle som var med i debatten og i tillegg også endel andre som slettes ikke var der og sier at de blir tråkket på og såret og at jeg er en sånn en som bare syter og klager. Det ER i Mailforfatterens øyne ikke bare å legge ut ting uten å tenke på at folk kan føle seg angrepet. Uansett hva jeg gjør for å stoppe dette epostmaset lykkes jeg ikke i å forklare forskjellen på det å ha en ‘god ide’ og ønske debatt og det å ‘syte og klage’ og å ønske å være slem og kritisk. Dessuten så måtte jeg bare ikke tro at alt jeg drev med var det viktigste og eneste riktige. Hallo? For meg er det jo det, men det behøøver ikke være det for andre.

Hva iallverden er dette fenomenet for noe… Hvorfor kan ikke folk gå i seg selv og fundere litt på hvorfor de misforstår en intensjon istedenfor å legge alt det der over på andre, tenker jeg. Blir man av en eller annen grunn truffet og føler seg tråkka på – og det objektivt sett ikke er noen grunn for det – så ta en TimeOut altså!

OBS: Legg merke til at dette innlegget ikke ender med ? Det vil si at jeg ikke ønsker å lage enda en debatt. Jeg vil bare fortelle om noe merkelig jeg opplevde i forgårs…..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: