Vi skal ta ferdselsprøve. Både Ronja og samboern og Emil.
Det er for noen et avlsverktøy og en måte å teste hunden på. Man ser mye på hundens lyst til å jobbe og om den er presset eller ei. Det er og første skritt på veien til å delta i IPO prøver. Det siste er ikke aktuelt for oss da.. Men en BH tittel synes jeg er fint å ha 🙂 OG det gir flott trening til andre konkurranser.
Det er en todelt prøve som starter med en lydighetsdel og om man består den så er det en sosial del som foregår i bymiljø. I bymiljøet blir man konfrontert med joggere, biler og andre hunder. Hunden skal gå i slak line. Hunden skal og settes igjen i bånd og forlates i 5 min. I løpet av den tiden passerer en hund.
Så vi trener med en gjeng i Sande med en dommer som instruktør. Og det er bra for han vet veldig godt hvor lista ligger.
Trening 1: På onsdag var det trening i å fremstille hunden til vesentest og vi trente endel på dekk med forstyrrelser og det å gå i gruppe. Emil var inmari med og Ronja kom seg merkbart utover kvelden. Ronja ligger jo hvor det skal være, men hun snuser seg vekk på fvf..
Trening 2: Idag har det vært flott vær så jeg dro ut med kickbike’n til en drøm av en kunstgressbane borti her.
Ronja fikk litt mindre trening enn Emil da, men hun er da også samboern min sitt treningsprosjekt. De ligger fint i dekk på 30 skritts avstand i 4 minutter. Og de sitter fint om jeg går ifra med samme avstanden. Begge disse øvelsene må generaliseres og dekken må bli litt lengre. Men vi er greit i rute.
Emil er inne i en bra periode og går både fvf og lf som en prest.
I Ferdselsprøven er det mye gåing, men sånn som det er nå så går han seg faktisk opp utover i øvelsen. Helt klart det at mindre mas fra meg gir bedre gåing fra han!
Det mest utfordrende tror jeg blir å ligge i dekk mens hunden etter utfører prøven. Jeg skal da stå 30 min unna med ryggen til. Og det er ofte høyintensive hunder på disse prøvene… Vel, det er nok der vi skal øve en hel masse fremover ja.
Så vi avslutta turen med en times kickbike-løping med variert tempo. Denna bike’n har det med å gå sakte oppover gitt…
LIVET i LIER 