Jeg har holdt på en stund med å trene annerledes. Emil kan alle øvelsene til LP1 i blinde og de fleste LP 2 også. Men hva hjelper det når noe tull skjer hver gang.
Så vi har drevet med litt freestyle greier, litt leking og endel fysisk trening med endring av kost. Litt trekking på ski og kjetting og litt kløv. For ikke å snakke om masse løping med KickBike’n.
Jeg greide en vellykket Rallykonkurranse nettopp og jeg merker at han er iferd med å bli lettere å jobbe med. Nå trener vi til Ferdselsprøven med en fin gjeng i Sande og jeg tenkte å stille på kåringsprøve og en ny start i LP1.
Den som gir seg er en dritt!
De aller fleste hundemessige problemer ligger hos førern. Klart man har forskjellige hunder med de og de manglene, men det er opp til førern å lage en plan for å hanskes med dem.
Jeg vet fra flere mentaltester at Emil mangler temperament. Og at motet ikke er enormt. Han ønsker igrunn bare at feks utagerende bikkjer holder seg unna. Det er derfor han kan løpe bjeffende mot dem, for så å stoppe noen meter før. Han prøver å si at; ‘Døh! Ikke kom hit!’ Tar de ikke den beskjeden så hopper han mot nakken dems og klaprer med tenna. Han har aldri skadet noen, for det er ikke det han er ute etter. Han vil bare at de skal flytte seg…
Ja – til dere som så festlig kalte han for Kamp Cairn da han var liten; det kunne ikke vært mer feil…
En sånn hund trenger masse førerstøtte i hverdagen for å lære å slippe å ta det ansvaret. Så jeg må være rask og gå inn og fortelle at det der er feil. Når han er i den modusen trengs mye kraftigere korrigering enn jeg trodde før og timinga er alfa – omega.
Heldigvis har han ingen brister i nervekonstitusjonen og heldigvis har han rask avreagering. Det er derfor jeg vet at det er mulig å få til litt mer enn jeg har fått til så langt.
Hadde han feks hatt problemer med avreagering og hatt stort forsvar så ville jo disse opplevelsene lagret seg og tilslutt ville han ha sprukket som en ballong. Og stakars det vesenet som dukket opp der og da!
Her er filmsnutt fra skitrening igår. Den som peser mest der er meg…
LIVET i LIER 