Uke 30 Terje Østlie
Kjapp tur hjem for å skifte truse ; ) og vi raste videre fra NRH Summer Camp mot Elverum og Terje Østlie. Her ventet andre boller! Jeg følte vi var kommet til luksus. Man måtte holde tidsskjemaet her og – hver morgen møtes vi til briefing kl 08:45 ikke et minutt for sent. Men likevel ble det noen rolige morgener på sekken med Helge. Deilig terreng uten klatring – men likevel vannvittig varmt. Hundene fikk avkjølt seg i vann rett ved sånn stort sett. Og vi greide fint å parkere i skyggen. For å sitere Terje; Så lenge de har vann, frisk luft og skygge så går det bra.
Helge er en instruktør etter min smak. Han lanserte ikke vannvittig mange nye teorier – bare bygget videre der vi allerede var og gjorde det enklere. Passeringene som vi hadde terpet så mye på med Hilde viste seg å sitte som bare det og iløpet av de første dagene kunne jeg bare konsentrere meg om å:
Sende hund – gå bortover stien på jakt etter sted hun kan passere – rope ‘her er jeg’ så hun skal huske på å avansere – også rope ‘her’ og dyret kommer som en rakett inn mot meg og stiller seg lynkjapt inn på den retningen jeg står i og braser ut i samme fart.
I løpet av uka har jeg og lært at jeg kan stole på at hun gjør jobben sin, bare jeg gjør min. Med mindre det dukker opp en flokk med harer kan jeg slippe å passe så mye på. Hun driver ikke med annet tull. Hun leter. Og det skal hun få lov til.
Litt felt og litt lydighet ble det også. Terje hadde felt med oss. Når en mann av hans kaliber, som har sett og trent og testet utrolig mange hunder har noe å si, så lytter jeg. Du har en vanvittig bra søkshund! Men du har trent inn en for dårlig hold. Peanuts å fikse for meg. Når også Helge sier at jeg ikke har peiling på hvor bra hund jeg har. At jeg ikke aner hva hun har i seg så må jeg jo ta de ordene på alvor og trene ordentlig så disse egenskapene blir utviklet best mulig.
LIVET i LIER 