...nei vi har ikke vært på hopprenn og er heller ikke med i ‘Skal vi danse’, men det er karakterer fra skogsøvelsene våre i klasse B på NBF bruksstevne i Tønsberg hundeklubb i helgen. Proft og hyggelig stevne i fine omgivelser. Fredag ankom vi Furustrand Camping i strålende vær, fikk parkert vogna 10 meter fra vannet og fikk tid til å øve litt lydighet på banen. Emilsen var som alltid med som maskot. Jeg er så barnslig at jeg ikke greier å reise fra han. Grillet gjorde vi og det var så koselig atte.
Men ja – lørdagen startet med en nesten forsovelse. Brått var klokka 7:45 gitt. Ble litt stress. Starter med det verste, som vi og startet med begge dager; LYDIGHETEN kan oppsummeres ganske kjapt; det var langt mellom høydarene… Jeg hadde forberedt meg på at vi ikke hadde noe i lydighetsringen i B å gjøre, så gadd ikke ta det som det nederlaget det egentlig er. OG det gikk bedre enn debuten vår. Og nei, jeg synes ikke det er dumt å starte selv om vi ikke er klare – det er nemlig på stevne det skjer.
Men det er skogen som er vår arena! ChaBlis er en søksmaskin og slutter ikke å overraske. Det aller beste denne helgen var at vi lå jevnt på maks / nær makskarakter begge dager i både felt og rundering.
LØRDAG RUNDERING: Tett og uoversiktlig løype og ingen vind. Jeg har starta med noe nytt; sender nesten alltid på høyre siden først. Når jeg får hunden bak meg på linja istedenfor foran, så har jeg mer kontroll. Flott førsteslag, rett over i funn på andre. Hun fortsetter å gå rett ut der jeg vil, gang på gang. Jeg merker tidlig at hun har siste figurant i nesa. Jeg ser hun trekker litt fram og at hun har lyst til å stikke oppover – men hun kommer likevel til meg for passering. I konkurranserundering skal hun nettopp det. Hadde det vært redningsprøve ville jeg latt henne dra. Da jeg ser 300 meters merket et stykke unna, styrter hun ordentlig ut på søk. Syns selv jeg var litt flink der og ikke maste, hun kommer på egenhånd i full fart retning meg. Trodde jeg. Tre meter fra midtlinja bråstopper hun… Jeg lurer på om hun er dårlig i magen.. men nei, hun hadde funnet siste figurant og kommer såååå glad og fornøyd – i en rasende fart – inn med melding!
Dommer Widar Bratlie spør hva jeg synes… og jeg begynner automatisk å tenke etter feil vi gjorde. Han stopper meg ganske kjapt og sier han har bestemt seg; ‘du får 10!!!!’ Vår første ti’er i rundering! Og den kom i klasse B hvor vanskelighetsgraden øker merkbart ift de lavere klasser.
LØRDAG FELT: Jeg slutter ikke å bli sjokkert over hvor stort et 50×50 meters felt er. I B har vi 4 gjenstander å finne og 5 minutter. Det er fremdeles vindstille. ChaBlis drar ut på et søk langt ut og i flott bue og finner første gjenstand med en gang. De tre andre ble og funnet enkelt og greit, men hun brukte litt tid på å lokalisere dem. Var bak meg to ganger, men tar seg sammen uten hjelp fra meg. Det aller beste lørdag felt, var uansett at det var ikke tygg og det var flotte avleveringer inn på plass etter tydelig kommando fra meg vel og merke. Karakter 9. Vår første 9’er på B felt kom i vår tredje konkurranse. Jeg tror de fine avleveringene skyldtes at hun var i balansert modus etter lydighet og rundering. Hun viser overhode ikke tegn til å være sliten etter en sånn dag. Og det er en utrolig god egenskap.
FELT SØNDAG: Etter en heseblesende lydighetsøvelse der jeg også har lekt endel etter endt program for at hun skal huske at det var morro, er det duket for felt. Like forbanna svært er dette feltet, men nå har vi mer vind. Hun sitter som en spent fjær og venter på å få løpe ut og kommer i lynets hastighet inn med en florlett, hvit vante. Den ble litt for fristende å tygge litt på og hun har ikke helt tid til å sette seg på avleveringa. Hun har lokalisert mere derute på første runden og må ut å hente. Det hentes og løpes i en durabelig fart og vips er tre stk gjenstander funnet og levert. Jeg er ikke med i hodet og tror vi er ferdige!!! Så surrer vekk litt tid. Sender henne rett ut og hun kommer rett inn igjen med enda en ting. Slutttid 2:04, fire gjenstander avlevert og fremdeles 3 minutter søkstid igjen.
Dommer Thøgersen klassifiserer tygginga som lett tygg uten veldig stor alvorsgrad og trekker litt på innsitt – som ikke alltid ble sitt. Hun får honnør for fantastisk driv og hensiktsmessig søk på svært kort tid. Karakter for dagen: 9 !!!! Jeg er strålende fornøyd, men noterer meg at før felt skal ikke hun dras så mye opp med lek da forventningen blir for stor til at hun har tid til å få avlevert tingene skikkelig.
SØNDAG RUNDERING: Idag var rundering siste øvelse. Jeg var spent på energien hennes etter en hard helg. Og vi hadde aldri så lite forventning å innfri – da dommere og andre for alvor hadde oppdaget denne hunden som var av en rase ingen før hadde sett rundere i en konkurranse.
Starter også denne dagen på høyre side og får et nydelig slag, littegrann bakover som planlagt. Hun passerer alldeles nydelig og raser rett ut i terrenget – og sånn gikk nå de første slagene. Første fig var rutinemessig. Flott meldig – og på påviset nå slipper jeg å kikke febrilsk rundt meg for å se figuranten før hun er helt framme av frykt for at hun skal gå på og forlange belønning. Nei, hun stopper og venter på meg for å vise at ‘nå må du komme hit, ditt anpustne menneske, for her er’n’. Da er det bare for meg å kommandere dekk og be figgen komme frem. Hun går og fint og forventningsfult bak meg inn til linja. Et par slag til, så et litt grunt slag som brått gjør at jeg skjønner at noe er i gjære og lar henne gå ut på andre siden, noe som overhodet ikke hadde vært tilfelle på trening. Rett ut først gjennom en tett granklynge. Det er bare tett skog å se. Hører ingen pesing eller knekking av grener så jeg skjønner hun har kommet langt på kort tid. Hun kommer helt vill i øya løpende langs midtlinja med melding. Lure hunden min, hun skjønner at å brøyte seg tilbake samme vei som hun løp ut, ville være å sløse med kreftene…. Figgen hun har funnet ligger helt i slutten. lang ut under en tett gran ved 300 meteren! Tilbake på midlinja var jeg litt spent på om jeg fikk henne ut igjen i terrenget hun nettopp hadde gjennomsøkt grundig, men jadda et flott slag og – rett i funn ved 200m merket på høyre siden.
Ny dommer idag og jeg har hørt av de andre at han er streng.. Er spent på hvordan det nest siste funnet blir bedømt. Dommeren sier at hun viste disiplin og styrbarhet en god stund før hun stakk avsted, siden hun åpenbart tidlig i løypa hadde fått sterke hint om at noe befant seg der. At hun så velger å være såpass selvstendig etter å ha ‘holdt seg i skinnet i flere slag’ vurderte han som svært positivt og et utslag av hva slags kvalitetshund dette er. Vi får 9,5 !!!
Nå er det en motivasjonsrundering på tirsdag med Skautrolla også fullt trøkk på lydigheten frem til neste stevne. Nei vi rykker ikke opp, men godkjent resultat er da innen rekkevidde. Da kan vi og være med å konkurrere om plasseringer.
LIVET i LIER 