Søt snutt jeg fant på nettet i dag: Siv Svendsen lærer ChaBlis 11 uker omvendt lokking. Dette har jeg hatt mye nytte av senere. Les mer om det under filmsnutten.
ChaBlis er blitt 2,5 år. Plutselig er hun ikke så ung lenger og det vi gjør nå og det vi oppnår er ikke så ‘wow’ som det var første året.. Men klart at når man går så fort fram som jeg har gjort, blir det litt reperasjonsarbeid å utføre. Javisst, folk har sagt det til meg underveis, men jeg har likevel valgt å gjøre det sånn. Og det har jo fungert bra på de fleste områder..
Nå er alt snevret inn til NBF bruks, med en liten redningshund i magen. Så fokuset mitt er ikke på LP nå. I LP3 kreves det mye mer presisjon enn før og vi kan ikke bare surfe igjennom for moro lenger. Har hanket inn en 3.premie. Ikke veldig bra, men det får holde. Dessuten blir det surr å trene så mange øvelser. IPO er (og har vel alltid vært) på hylla – selv om vi trener litt bitearbeid for moro innimellom.
Det som er veldig bra: Hun er blitt en flott rundering- og søkshund. Det vi har gått av spor er veldig bra. Hun søker flott felt – veldig rask og systematisk – men her har jeg slurvet noe med avleveringer og får litt tygging på de tingene som til forveksling likner leker: sokker etc.
.
Utfordringene: I lydigheten er det utfordringer… Noe er veldig bra; Hun ligger trygt i fellesdekk. Hun sitter og blir i de øvelsene som krever det. Hun halser flott. Hun går aldri ‘tom’ og slukner. Hun er og rask og energisk i alt hun gjør… Men i foten så vil jeg ikke ha det sånn… For det som skjer er at hun blir mer og mer på jakt etter belønning. Kontakten mellom oss forsvinner og i det hele og det meste så ender det i stress og misforståelser. Hun har hengt etter meg i glidelåsen på siden av buksa. Hun gjesper innimellom. Hun velger en stå på holter istedenfor sitt.. Men, ja det har utrolig nok vært – Moments of Magic – men de har vært sjeldne. Stort sett er det ‘Nærdødenopplevelser’ jeg husker.
En annen ting som nettopp dukket opp er oppsitten fra diverse øvelser. Uansett om det er fra kryp, fra fellesdekk, fra dekk under marsj; hun stirrer intenst på meg og jeg tror hun er klar for kommando. Men det som skjer er et lite rykk – kanskje holder det til en delvis sitt, men ingen dommere har til nå vært enige. Oppsitt? Hvem er det? Så nå; Bytte av kommando og aldri, aldri mer belønne disse øvelsene med ball bak: Jeg vil ikke ha jakt, jeg vil ha matlyst. Søndag kostet det oss opprykket til NBF Spor kl B 😦
Men ; Noe av det lureste jeg har gjort og som har hjulpet meg mye siden vi startet å trene, er omvendt lokking. Takk Siv Svendsen for at jeg fikk det tipset. Se filmsnutt i starten. Hun ser en fristelse foran seg, men får den ikke før hun ser vekk evt på meg og slutter å prøve å ta den. Det har økt konsentrasjonen hennes og det ser ut som om alt blir mer moro.
Feks så er Fremadsending en øvelse i bruksen. Her har jeg startet med å legge noe foran henne som hun ikke får ta. Hun har først måttet stå og fokusere fram og jeg har lagt på egen kommando for det. Og når jeg ber henne gå fram, så blir det i slow motion fordi hun vet hun ikke får ta leken direkte. Den blir først levert etter at hun har stoppet og sett frem. Jeg la fort vekk leken og bare lot som om jeg hang den opp i lufta. Hjernevasket går hun hypnotiser mot der jeg har ‘hengt’ leke – i løse lufta. Trygg dekk er og oppstått på samme måte; leke foran/bak og fokus på den. (Liten miss der, har gjort det for mye. Ref oppsitten, nevnt over.)
LIVET i LIER 