BH til Quinnisen! Ferdselsprøve er inngangsbilletten til å starte i RIK systemet (der IGP, SL, FH og alt det morsomme der er). Det sier noe om mentaliteten på hunden og er et av kravene for å få starte i C i NBF.
Jeg var ved godt mot på starten av lydigheten. For dette kunne vi jo! Det er lang lineføring i ferdselsprøven. Siste uka hadde jeg fått flotte råd fra klubben i Fredrikstad om å få opp drifta i lineføring og fri ved fot og det hadde vi virkelig trent på hver eneste dag. Masse belønning og gøy og morro. Litt nedtur var det jo da at vi fikk lite tid og plass til å varme opp og at vesentesten som jo er før selve lydighetsprogrammet tok endel tid fordi Chipleseren var vrang. Etter å ha presentert oss for dommer og chip var lest av, skulle endel folk stå tett inntil Quinny og hun skulle sitte. Må innrømme at det hadde vi jo ikke trent på – så hun ble litt forundret men det gikk helt fint.
Hun var fint på i starten av lydigheten. Men.. når vi kom litt i gang, så oppdaget hun at det var skog på to kanter av banen. Og – på lufteturen før på dagen så hadde hun ensa noe stort som trasket rundt der ute. Hun lurte nok veldig på om det store som lukta så godt var uti der ennå….kunne tenkt seg en løpetur.. Så hun ble litt ukonsentrert, men det funka igrunn helt OK. Sitt og bli og innkalling fungerte flott. Sånn bortsett fra at jeg hadde stilt opp uten lommer. Hvor skulle lina da være? La det på bordet til dommer og det ble litt styr for å få den med seg bort til langdekken.
Denne prøven utføres i par. En hund ligger i banen mens den andre går. Det var nå Quinny sin tur til å ligge. Det er ganske lenge å ligge på denne prøven, kanskje så mye som 10 minutter. Og en fremmed hund skal kalles inn og går rundt utpå der. Men det gikk så flott som bare det! Og vi var videre til del B – som er miljøtesten.
Alle 10 hundene som var videre samlet seg på banen og der skulle de være. 5 folk stilte seg opp og vi skulle gå slalom mellom dem og sitte foran dommer. Etter det ble en og en kalt frem til momentene, som ble gjennomført et og et. Så det var endel venting og det var enormt varmt. Det var jogger som løp forbi oss fra begge kanter, det var sykkel forfra og bakfra som plinga med bjelle. Det var en liten menneskegruppe som passerte oss på alle kanter. Det var fremmed hund. Det var bil som startet opp og det var bil som kjørte mot oss og som stoppet og spurte om noe. Tilslutt skulle hunden bindes i en stolpe og eier gå i skjul. Dett var dett. Gikk som smør. Eneste lille reaksjonen på Quinny, var at hun snur seg vekk fra sykkelen. Kan skyldes gærne rulleskifolk vi har møtt på tur, men det ble ikke noe problem for sykkelen passerte oss fire ganger og hun dro ikke med seg noe ubehag.
Så da ble vi godkjent og Quinny fikk seg sin første tittel!
LIVET i LIER 