Ja.. det er Challenge om litt under to uker. Det kuleste arrangementet ever, sier ChaBlis og gleder seg vilt til å rocke rundt i mosen på Sølen 
Snart drar vi oppover med vogn og mus.
Dette innlegget er delvis kopiert fra Facebook, men jeg tenkte å skrive litt underveis denne gangen. Vi drar oppover idag og skal trene med Vibecke noen dager. Finpusse formen…
ChaBlis beskriver nok konkurransen slik: – Altså på fredagen, så er det dette: – 1000m ubedømt rundering, der jeg kan få søke litt mer som jeg vil og ikke bare dra rundt i slangemønster og komme når kjerringa i midten roper. 4 ting skal jeg finne i år visst. Det har gått ganske bra før, men det er alltid eneller annen felle da.. Et år så var det ikke en eneste ting før 400m.. Og det som jeg fant da, var en ganske liten sammenrullet teltduk. Den tok jeg med inn, For den var så fin. Og da fikk vi null på den. Og sur fører.
– Ganske rett etter det, så er det tapt apport. Det er så kult å trene på og jeg har blitt sjukt flink iår, for det er vel det vi har trent mest på. Da trenger vi ingen venner, nemlig. Da legger fører’n min ned en ting – og hun tror jo at jeg ikke vet det da.. Haha.. Hvor dum kan man bli? Også går vi langt innover i skogen på måfå i kort bånd. Altså – det gjør vi aldri ellers, så det er klart det at jeg skjønner at etter i underkant av en halv kilometer, så får jeg lov å beinfly hele veien tilbake til der vi startet og hente en ting og levere den…. Også får jeg ball.. Og verden er lyserød! Leeeeenge LOVE ass’! Ifjor så var førern min så sur at jeg gadd ikke dra å hente den tingen. Hun var sur på en annen hund! Som sto i et bur og bjeffa rett ved. Tenk det ‘a. Den sure førern ødela alt for meg. Det skal ikke skje iår..
– Det er også et stort felt med mange kule ting i.. Jeg håper den lange lekeormen er med i år. Jeg tror ikke fører’n håper det, egentlig. For det ble litt styr da jeg føyk rundt hele feltet med den sist, for så å ha heftig drakamp istedenfor avlevering.
– Litt lydighet er det også og det hater jeg jo litt.. men det er apportering av ukjent gjenstand der! Håper det er sykkeldekk som i 2016.. ChaBlis blir fjern i blikket og husker dekket som surret seg rundt kroppen hennes etter at hun hadde kastet det en meter opp i lufta. Det skal apporteres ja. Helst feilfritt. Det ble ikke så feilfritt i 2016 assa. Også der var det noe med en drakamp.. Jeg tror vi fikk null på det.
– På lørdagen er det pinnefelt 30x30m, sammen med alle de andre som er med. Og det er med 15 bittesmå pinner. De er deilige å tygge på, men jeg synes jeg husker at jeg fikk beskjed om å ikke gjøre det. Litt sur var visst fører’n da også for jeg hadde delt en i to og da fikk vi ikke poeng for den. – Også er det fellesdekk da, med sånn ca 50 andre hunder og skudd. Det er chill ass’. Og tilslutt – for de som kommer til finalen blant de 15 beste; 3 – 6 km spor…ChaBlis strekker irritert på sin slanke muskuløse kropp.. Fader ass… Det har vi aldri klart… Det er håp i hengende ører! ChaBlis rister svakt på blafreørene som er blitt ivrig kritisert av eksteriørdommere.. Sykkelstyreører! Hah! http://www.the-challenge.no/
LIVET i LIER 