LIVET i LIER

Før i tiden så hadde alle hunder en jobb eller en oppgave. Nå for tida, så er det ikke så mange som har det. De lever ofte et liv som familiehund. Turhund eller liknende og trenes ofte ikke engang i hverdagslydighet. Før syntes jeg det var nesten kriminelt og ikke burde vært lov. Nå synes jeg det bare er trist. Igår på trening så dukka det opp en hund som minnet meg på dette.

I starten da jeg fikk hund, så drev jeg med enslags ‘misjonsarbeid’ ift det at alle hunder måtte brukes og trenes. Jeg var i overkant opptatt av å si at kun turhund! hah! Det er ikke noe liv for en hund. Ingen hunder har godt av å ikke trene på noe – feks lydighet eller liknende. Jeg var ute og skrev på forumer rundtomkring at alle hunder hadde opprinnelig en jobb osv. Og da behøver de fremdeles å ha noe å drive med der de bruker driftene sine.

Det verste syntes jeg, var oppdrettere som verken trente, testet eller konkurrerte med hundene sine. Bare parret ivei. Sjekka litt utstillingsmeritter og kanskje og man var heldig så sjekket de HD status. De hadde kanskje tusla rundt i en utstillingsring, og kalt det sosialisering. Jeg er forsåvidt fremdeles opptatt av temaet, og synes det er like teit enda, men har bare sluttet å si det så ofte.

Jeg var nok temmelig intens i den perioden og dro på meg endel fiender for livet 😂😂. Sikkert folk det uansett ikke hadde vært noen vits i for meg å omgåes, okke som. Men det var slitsomt med meldinger sent på natten osv.

Etterhvert så skjønte jeg verdien av å velge mine kamper og det å la folk få drive med sitt.

Den hvite Gjeter – Kalle.

Men igår på trening, så snubla jeg oppi det temaet igjen, gitt. I august ifjor så hilse jeg på den Hvite Gjeterhunden – Kalle. Han var så redd han.. Jeg kunne ikke se på han når han skulle gå forbi meg, og langtfra snakke til han eller ta ut hånda. Da krøp han sammen med halen mellom bena. Var det andre hunder på banen så var det bare å pakke sammen.

Folk var det verste han visste nesten. Han holdt på å spy og ville bare hjem. Andre hunder og. Æsj. Kalle hatet det. Men var ikke sint. Bare veldig redd. Jeg kjenner ikke hele bakgrunnen hans, men vet at han ikke har vært utsatt for verken vold eller mishandling.

Han er rett og slett født litt skeptisk, slik noen hunder er, og i tillegg ikke trent på folk på rett måte, ikke opplevet særlig til sosiale sammenhenger eller fått skikkelig lydighets eller brukstrening. Og han hadde levd et liv som utstillingshund. Noe som ikke var så gøy da, når fremmede folk ikke hang høyt på skalaen.

Han har vært hos Hanne Kiil nå fra i fjor høst. Hun har jobbet masse og målrettet med sosialisering, masse lydighetstrening og gradvis eksponering. Masse lek og utfordringer i passe mengder.

Å herregud som han har vokst!

Igår trente han sammen med mange folk og hunder på den store banen på Romerike. Mitt pesende eldste dyr fikk gå ubemerket forbi med apporten sin. Fremmede hunder løp forbi i innkalling. Han lekte med store IGP figuranter tilogmed. Han tok leken deres! Og oppfordret til mer lek! Han var en glad hund! Med masse pågangsmot og lyst til å leve!

Det beviser så mye rundt dette med hvor viktig det er å ta med hunden rundt i nye miljøer og å trene målrettet lydighet osv, slik Hanne har gjort fra i høst og til nå. Og den kjepphesten jeg hadde engang – hunder må få bruke driftene sine og ha utfordringer!

Jeg vet at hans mål er ferdselsprøve innen rimelig tid. Og jeg tror faktisk at han kommer til å greie det!

Bruk hundene deres! Ingen hunder er ment for et liv i bånd på korte turer! De har drifter som må utfordres og benyttes til noe vettug. Og styr unna oppdrettere som verken trener, tester eller konkurrerer med avlshundene sine. Hvordan vet man da hvaslags hund man har? Og hvordan vet sånn oppdrretter noe som helst om man da kan forvente å få i valpekassa og hvordan kan man da rådgi kommende valpekjøpere som ser etter valp til forskjellige formål?

Jeg har fått flere henvendelser fra folk som har kjøpt hund til feks redningsformål og fått klar beskjed fra oppdretter om at denne rasen her den kan brukes til alt! Det har ikke noe å si hva foreldrene har gjort, det ligger der klart. Alle egenskapene. Som en slags magisk formel! De gjør ikke det. Det må avles på planmessig. Om feks Airedale var en fantastisk brukshund for 50 år siden, så er det ikke sånn at egenskapene bare er der fremdeles. De må taes vare på og det må avles på de rette mentale egenskapene, slik at de ikke ødelegges. Eller at det parres inn hunder med feil mentale egenskaper. Vi vil feks ikke ha en stor hund med dårlige nerver og null konsentrasjon og i tillegg masse jakt og kamplyst… Det er en formel som i beste fall kan kalles uheldig. I verste fall, farlig. Og nei, man vet ikke hva som bor i en hund som kun tusler rundt i hagen. De må ut i miljø og testes, i form av mentaltesting, trening og utfordringer på ukentlig basis 🙂

Også – når da valpen er solgt og kommet i nytt hjem, så starter jobben med å utvikle de videre. Lære valpen hva som er rett og galt og ikke minst – hva som er GØY! Og utvikle de egenskapene man vil ha mer av og minimere de som man ikke vil ha så mye av fremover.

Ønsker Hanne og Kalle lykke til fremover!