LIVET i LIER

Jeg har fått servicehund… eller egentlig ekstraservicehund. Det har pakket seg litt på med merkelige opplevelser på stevner og konkurranser i det siste, og idag så hang Quinny seg på listefylltrenden til den eldre tante ChaBlis. Egentlig var det vel jeg som sørga for dumboplassen. Quinny gjorde igrunn sitt ytterste for å kjøre servicelinja.

Etter å ha starta cirka snørrogførti ganger i klasse C rundering og hver gang tenkt at ‘det opprykket burde vi få til neste gang…’ Så møtte vi troskyldig, men sikkert egentlig sjuke i hue, opp til Asker HK sitt hyggelige stevne idag.

Ja, det var første dagen med regn på lenge, og nei det var ikke antydning til vind. Og ja, det siste vi hadde gjort runderingsmessig, var å kjøre dobbel påvirkning for fjorten dager siden på Finnskogen. Bikkja løp da som en ojoj mellom mosedottene i alvorlig lang tid.

Ingen ojoj idag. Fin start på runderinga med funn etterhvert med fin melding og alt. Sjuk-i-hue fører’n tenker ikke på at purunge Quinny jo ikke er så rutinert og svært sjeldent har folk på midtlinja i sin runderingstrening – som jo heller ikke er særlig ofte heller, forresten.
Vel, så det sendes ut på andre siden, men på vei ut, så får Quinny seg et magadrag av figgen hun akkurat har funnet og som nå er på midtlinja. Så idet hun starter på ferden ut på andre siden så velger hun altså å gi litt ekstraservice ved å melde i fra til midtlinja at den forrige figuranten fremdeles nå er på midten.. Snapping. Feilmelding. Kall det hva du vil, men det var helt klart at det i Quinnys hode kunne være en ekstraservicemelding. Sånn at vi ikke skulle være i tvil lissom. I mitt hode betydde det bye bye til opprykket nok en gang, da dommere jo ikke er så interesserte i ekstraservice som Quinnisen skulle vise seg å være denne dagen.

Resten av runderinga bærer preg av at hundefører har entret tåkeland og ikke egentlig greier å styre dette søksdyret som får fly nesten uhindret rundt og plukke figger. Men alle kom inn og det ble en dødsfornøyd dogg. At hundefører som konsekvens får utdelt en 6’er som resultat, veldig takket være ekstraservice’n… se det kan nok ikke Quinny gi mer beng i.

Feltet fant sted i et område som var forholdsvis populært tremessig. Det viste seg og at linsene til hundefører hadde havnet i kakeformen på mårran. Ja, det ble bakt og det er jammen meg ikke hverdags. Så sleit bigtime med å se yttergrensene for feltet, men det hadde ikke Quinny tid til å bry seg om. Hun raste rundt, litt uttafor og mest inni feltet og jobbet som en ekte helt og plukket gjenstander og leverte i ang mass. 9.5 føles innmari bra men rettet ikke opp for 6’ern i runderingen.

Lydigheten startet med fantastisk fot. Litt lyd da, må vite. For det kom jo brått på at vi skulle inn etter Henning som var startnummer to. Og ja, vi visste da det at vi var nummer tre. Lærte på kurs av Andreas nylig, at det er viktig å åpne hunden før lydighet og det var akkurat det jeg hadde gjort, så den utleverte filla for drakamp drev dyret å drepte. Måtte få konfiskert filla i en fart, og det var ikke det nyåpnede dyret så inmari enig i.

Streng korreks og kjapp fjerning av fille er IKKE beste oppstarten til lineføring. Så Quinny satte på full turbo og gressklipperlyder og sånt får man jo sine trekk for. Men det var veldig fint, sa både dommern og de som hadde sett det uten lyd innenfra brakka. Quinny viste flere highligts i lydigheten. Litt svett ble jeg da hun styra rett mot STIGEN etter å ha ‘gått fååååran’, men fikk avverget ekstraservice der.

Men vi har trent uhorvelig mye på fart i apporten siste tida.. Og.. det er nå blitt så mye fart i Quinny at kroppen har slutta å vente på kommando. Så hun tyvstarta resolutt. Også som en ekstraservice for å vise at det ikke var nødvendig å fortelle henne hva som skulle skje. Og når førern da hyler nei så hjelper ikke akkurat det på poengutdelingen.

Vi sto over krypen da Quinny bestemte seg for å legge inn en apportfinte etter hoppet. Hun hadde ikke glemt hvor apporten ble lagt etter forrige øvelse , så den dro hun da å henta når hun først var i nærheten på andre siden av hinderet.

Fellesdekk foregikk uten noen form for ekstra surr.

Men hva gjør vi nå? Må vi til Sverige da kanskje,en tur til? Forrige gang vi skulle til Sverige så ble Quinny bitt av hoggorm og måtte avlyse. Forrige start før det igjen, så fant hun en hodelykt i feltet og strevde med den så mye at hun fikk null i karakter.

Nei, det haster jo ikke men, vi har endel IGP vi skal jobbe med fremover og det er jo greit å ikke forvirre lillehund mer enn nødvendig tenker jeg. Så det blir vel det. Om det ikke blir godkjenning som redninshund da. Er jo kun en eksamen som gjenstår. Men heller ikke det får vi trent noe særlig til da. For der bør vi ha litt folk asså….

Okke som det var en hygg dag altialt! Takk til Asker HK.