Da ble det jammen meg et nytt år igjen. Merker at jeg blir mer og mer lei av rakettbråket, jula og alt styret som følger med. Det som er hyggelig er å kunne gjøre opp status og sette seg nye mål for nyåret.
Jeg har da noen mål for meg selv, noen for kattene og noen for hundene. Ronja har jo begynt å samle seiere i utstillingsringen, og vi skal nok gå for Champion tittelen hennes – men viktigst er at hun og skal få trene mer målbevisst framover. Nå er det samboern som står for det, jeg har mer enn nok med broren hennes jeg altså;
Emil og jeg har drevet MYE med trening dette året som var, og håper på å se noen resultater av det iår.
Tidlig iår viste Emilsen tendenser til å gi finger’n eller rett og slett ikke ville det jeg ville. Han dempet seg under fri ved fot, han spiste gress og gravde seg hull i bakken istedenfor å finne folk i skogen og han løp rett og slett ut fra ringen under konkurranser. Han viste at han rett og slett hadde fått nok! Detta var ikke så morro altså! Jeg fikk jo helt hetta. Stakars Emil holdt på å gå på veggen og bli utbrent….
Når sånt skjer, må man legge en slagplan. Man har jo ikke NAV for hunder som kan sørge for rehabilitering så man må da selv sørge for dette :0 Og slagplanen har bestått i å senke krav og gå litt tilbake i treningen. Sørge for flere hviledager, bedre søvn om natta, mer morsom trening i skogen og mye lekbetont trening.
Har og jobbet mye med å gjøre belønningen fristende. Godbiter er det han helst vil ha, men de kan serveres på forskjellige måter, ikke bare dyttes i munnen. Dessuten har vi introdusert råååsa biteskinn og han synes etterhvert at det er ganske kult å henge i det altså. Det er ikke så ok å trene en hund som går og demper seg, knyter seg og egentlig kjeder vettet av seg. Urettferdig er det faktisk! Da må man finne måter å gjøre det gøy på, få fart i skrotten!
Så nå er vi der at jeg har fått en hund som vil leke – før lekte han ikke.. Han digger å gå fri ved fot – for han vet det skjer noe gøy. Han beinflyr ut for å hente små ting på feltsøk og han er ganske kontaktbar.
Litt styr er det fremdeles med andre ‘høye og mørke’ hanner, svære menn med hodelykt i mørket og slikt, men ved å gi han et alternativ til å måtte fly bort og nibjeffe på sånt, er vi kommet langt. Han skal nemlig sladre! Han skal komme til meg og si – ‘Døh! Svær mann der borte! Hva gjør vi?’ Da får han en kjempegod godbit eller vi løper litt andre veien og leker, før jeg går først og hilser på den svære mannen. Takker Eva Bodfelt for den metoden!
Så jeg mener at først nå er egentlig tiden inne til å så smått melde seg på konkurranser og trene litt mer rettet mot det. Det første vi skal, er konkurransekurs en gang i uka, der vi jobber med egne nerver og oppførsel i pressede situasjoner. Om jeg er nervevrak vil aldri bikkja prestere…
Vi har meldt oss på Rallylydighetsstevne, en litt mindre alvorlig form for lydighetskonkurranse. Vi skal være med på en, kanskje to vanlige LP1 stevner før bruks-sesongen starter.
For det er jo NBF- bruks vi skal! Det og NRH – trening. Skummelt å si det for høyt, men ja vi har som mål å godkjenne…. B først selvsagt… Stor oppgave og ganske mange er negative til om en sånn ‘småbikkje’ kan greie dette. Men vi skal nå se hvor langt det går.
Emil er blitt bedre i spor nå. Han faller ikke ut om den Livsfarlige Hakkespetten dukker opp og han synes det er morro å komme til slutten. Han plukker gjerne pinner i sporet og innimellom leverer han og andre ting som måtte befinne seg der. Men det som virkelig er dødskult, er å beinfly ut i skauen og finne folk! For de har pølser og er spennende! Rundering. En kjempemorsom aktivitet der han skal melde funn til meg. Mye å lære og hele tiden noe å jobbe med. Greia vår akkurat nå, er at han slipper løsbittet iløpet av de siste meterne innimellom. Så vi driver fælt med meldingstrening. Det kan virke som om han glemmer at han har noe i munnen når han skal lokalisere meg for å levere løsbittet. Vi HAR jo ikke apporterende fuglehund! Vi har Cairn som er mest opptatt av at munnen er til å spise med…
Og akkurat den der spisinga gjør han til gangs. Han er litt unna matchvekta enda, selvom han har levd på lightfor i laaang tid. Satser på at det hjelper at skisesongen har starta…Cairn skal ikke ha pølseform på kroppen, de skal faktisk gå litt inn i livet…
LIVET i LIER 