Korsbåndkongen strax klar for rehab


Emil beviser igjen hvilken konge han er. Allerede to dager etter operasjon, står han på det opererte benet og tisser. Han bruker benet og han jobber virkelig iherdig for å komme til hektene. 

Max uflaks med bakbeina denna der altså. Ifjor tok han venstre korsbånd med dertilhørende komplikasjoner. I forrige uke, en dag etter sin 8 års bursdag, kom han jaggu hinkende igjen. 

Jeg så ingen tegn til skadesituasjon etter en helt vanlig luftetur i skogen. Mest sannsynlig har noe skjedd tidligere iår slik at kneet er blitt svekket, også røyk vel siste rest den morgenen. Kirurgen fant en bit av menisken inni leddet, det styrker også teorien om at det har vært en kraftigere påkjenning som satte igang denne skaden.

Men hell i uhell, så har jeg maks dekning i Gjensidige, denne gangen også på rehab, så det skal nok gå bra å få han iorden igjen.

Vi valgte en annen operasjonsteknikk enn sist, da TPLO som ble brukt da, jo er veldig omfattende og dyrt. Kirurgen målte og vinkelen i leddet til å være veldig god sånn at denne gangen valgte vi Tightrope – teknikken. Kort forklart så borres det hull i benet hans og tres inn tråd til erstatning for det ødelagte korsbåndet. Et litt mindre inngrep enn TPLO der man jo sager av en bit av leggbenet og flytter dette slik at hele vinkelen i leddet endres.

Det ser pr idag ut som at leddet er mye mer stabilt enn sist. Om vi ser bort fra det første døgnet, der Emilsen sleit seriøst og hadde veldig veldig vondt, så gjør han store fremskritt hver dag nå. Han fikk laser rett etter operasjonen og igår, og igår tok vi også av smerteplasteret. Han går nå kun på Metacam og det ser ut til å holde. Ikke har han spist på bandasjen heller, så han har kun på den forhatte skjermen når vi ikke er hjemme.

Til uka skal stingene fjernes og en ny hverdag starter for Emil. Da blir det vanntredemølle  og gradvis mer fysisk trening.

Alt i alt så går det veldig bra. Han har fått skryt på klinikken for å ha vært veldig snill og jeg ser han jobber veldig målbevisst for å røre på benet. Han ligger ikke bare der og synes synd på seg selv.

Kongen av Korsbånd må slappe mer av nå enn før 🙂

 

l

The Challenge: Hundekropp i topptrim – skranten hundefører


Årets styrkeprøve – The Challenge – er over. Det flotteste hundearrangementet jeg noensinne har vært med på. Ikke en forsinkelse, ikke en misforståelse. Alt gikk på skinner.

Iår var 40 blodtrimma hunder med. Konkurransen går over to dager og består av 1000m rundering, 50×50 felt med 8 ukurante gjenstander, litt lydighet, felles pinnefelt og Norges største fellesdekk med skudd. De 15 beste kommer til sporfinalen, der et 3 – 6 km spor med 20 bittesmå gjenstander ligger og venter.

Sleit med form. Både ChaBlis og jeg sleit litt med formen ukene før. Jeg med generelt elendig form og ChaBlis med en småstrekk i låret. Men jeg har en såpass bra hund at jeg tenkte likevel det var realistisk å komme til sporfinalen iår… Men der ble lista lagt for høyt gitt og skuffelsen over å ikke greie det ble veldig stor, Men jeg sto selv for feilen.

Etter en krampe i låret etter en runderingsøkt, tok vi en helsjekk hos hos Katja på  CoolDog 

Det viste seg at frøkna hadde pådratt seg strekk i selveste Musculus Gracilus må vite. Litt laser og litt massasje og tilpassede treningsråd og vips var ChaBlis i kanonform til The Challenge. Dette kunne lett ha gått galt om jeg ikke hadde tatt denne sjekken. For jeg merket jo ingenting rett før. Takk så mye til Katja Petrell og CoolDog som passer så godt på ChaBlis sin kropp!

For de som ikke er så stødig i muskelviteskap så kan Katja fortelle at nettopp denne muskelen har satt selv svære, tøffe politihunder ut av spill. Den kan nemlig knyte seg så hardt at det er nær umulig å få den opp igjen. Så den er viktig å holde fleksibel og ikke å overbelaste.

Hvor den er? Den sitter innerst og ganske øverst på låret. Den er lett å se på muskuløse hunder som en kul mellom lårene – feks Staffordshire Bullterrier. Hva den gjør? Noen kaller den hoppemuskelen… Det er den muskelen som brukes ved eksplosive hopp og kraftige fraspark. Det er vel den muskelen jeg tipper ChaBlis bruker mest av alle. Hun gjør jo ikke så mye annet enn å hoppe og sparke fra…. Frem og opp skal vi. Jadda.

Ikke ønskelig.. Som en kuriositet hørte jeg en gang jeg forvillet meg inn på en utstilling, at det ikke er ‘ønskelig’ med kulemuskler på Airedale… Om noen har sett en skikkelig Airedale bevege seg fort i skog og mark, så er det vha store hopp og imponerende galopp. Tipper at eksplosive muskler er det som er funksjonelt og greit å ha da. Men det ser altså ikke bra ut i dommerens øyne så Gud forby. Enda en idiotisk utstillingsfloskel – like dum som den at Airedale skal ha fluffy pels på bena. Ja for det er lurt i tett kratt og kram snø…

Ikke min beste dag. Det ble dessverre ikke helt vår konkurranse dette.. Endte et godt stykke ned på lista… Vi var først ute i runderingen og der hadde de som den første gjenstanden, lagt ut en sammenrullet teltduk. Den var ikke særlig stor. Og den lå der helt løs, kun med en sten oppå seg. Og vi hadde jo terpet mye på at ChaBlis skulle apportere større gjenstander i det siste… Når de hadde laget en oppgave der det ikke var noe å finne før etter 400 meter, så er det forståelig at ChaBlis kom gledesstrålende galopperende med denne teltduken i munnen når hun endelig fant noe. Det er stort fy i Challenge sammenheng. Slike ting skal meldes på, ikke hentes og dermed mistet vi 125 poeng. Og vi var i realiteten ute av dansen – eller ute av konkurransen om å komme til sporfinalen. Hun gikk en gnistrende rundering resten av løypa. Løp enormt lange slag og var lekende lett å styre. Og hun var heller ikke nevneverdig gåen etter all denne løpingen. Men jeg hadde gjort den tabben å ikke terpe på melding på løse gjenstander før vi startet. Hun var jo i apporteringsmodus.. En tabbe jeg fant det vondt å fordøye. Og som jeg dro med meg resten av den dagen og aldri helt greide å riste av meg, sånn at jeg fikk vist frem hunden min fra en bedre side.

Ny dag. Nye fargestifter. Dagen etter gikk alt så mye bedre. Det var fellesdekk m. skudd med 43 andre hunder og det var utrolig lang tid å vente utpå der når jeg var nummer 7 og alle de andre skulle inn og legge seg etter oss. Jeg var såpass fjern at jeg roste henne etter at hun hadde lagt seg ned. Det er jo ikke lov og vi fikk dermed et poeng i trekk. Jaja det spiller ingen rolle. Det ble hyggeligere for henne. Og etter det var det felles pinnefelt. Da hadde vi en ved siden av oss som ropte veldig høyt og  mye til hunden sin, men ChaBlis kunne ikke bry seg mindre Hun jobbet fint og konsentrert og fikk inn hele 9 mikroskopiske pinner fra reinmosen. Til neste år skal vi øve på å få de levert rett i hånda, for jeg tror en ble borte på veien faktisk.

Men lærdommen etter årets The Challenge blir: Husk forberedelser før øvelsene slik at hunden er i rett modus, tren inn levering i hånd og – husk at bikkja er mer enn bra nok. Jeg er det svake ledd.

Vi gikk en lang tur for å riste av oss skuffelsen og det ble ganske så fine bilder av flott natur:

This slideshow requires JavaScript.

Leavin’ Sølen. Will Be Back!

Vått!


Emilsen på opptrening hos CoolDog Katja Petrell.. Benet begynner virkelig å fungere fint nå, og i vanntredemølla får han både rett belastning og kompresjon på leddet. 

Han har aldri vært noen Mark Spitz, Emil. Om han fikk velge så unngikk han å bli våt hver eneste gang. Vann er til å drikke, ikke til å vasse rundt i, er hans bestemte mening. Frøkna på andre siden av glasset på bildet her er av en helt motsatt mening… Hun vurderer å søke om å få status som Havfrue. 

Myke som smør inn i 2017!


I går var vi på dobbelt time hos CoolDog Katja Petrell. Begge hundene ble gjennomgått ordentlig og er nå myke som smør og klare for nye bravader i 2017. I tillegg ble Emil knekt opp hos kiropraktor Trine Fosser dagen før, så nå kan det ikke sitte mye uhumskheter i den lett korpulente Cairnkroppen. Emil har hatt en kjempefremgang med TPLO operasjonen sin som han greide å  knekke noen skruer etter. Mens ChaBlis har hatt mye trening i det siste – spesielt har runderingstreninger flere dager på rad tatt litt på. Vi kjører litt lengde på runderingene nå for å øve på det vi skal – og hun går jo på med full spik slag etter slag fremdeles.

20161019_095057

Først var det Emil sin tur på bordet. Han fikk knadd og strekt det som var og han fikk laserbehandling på bruddstedet og i nakken wp-image-399152250jpg.jpgder noe har knytt seg. Når en hund halter i så mange måneder så er det klart at det setter seg i kroppen. Han kan gå lengre turer nå, men løper likevel ikke løs så mye. Ting skjer så fort. Og jeg vil ikke ha en trebent hund. Rallylydigheten må nok også vente litt til av samme grunn.

 

Det er et par uker siden ChaBlis fikk en gjennomgang av kroppen sin nå. Vi har – i tillegg til kløv og kjettingdrag – rundert en del i det siste, mye fordi at siden hun nå går en del frisøk, så vil jeg holde runderinga vedlike. Ja, hun skal være Redningshund, men jeg tenker ikke at vi skal ødelegge runderinga vår av den grunn. Planen for 2017 er jo å komme opp i A, tross alt. Redningsaksjoner får såklart førstepri, men vi kommer fremdeles til å trene mot konkurranser. Legger inn litt ekstra støt på lydighetsfronten nå også. Med en så bra hund, er det rett og slett TULL å ikke greie å mestre drifta hennes. Trening med flinke folk er Alfa Omega her og, som alle steder. Og en liten hemmelighet: Jeg har trua nå! Det har jeg faktisk ikke hatt på lenge…

 

Griiiiiseøre etter endt knaing hos kiropraktoren.

 

 

Effekten av laser og knekk 


Se på disse filmene:

Den første er Emil før laser og massasje hos Katja og oppknekk hos kiropraktor Trine F.

Den andre er da etter massasje og laser igår og oppknekking av låsninger på nesten alle steder på Emilsen sin korpulente kropp. Ser du at den rare bøyen på beinet er borte? Og at bekkenet ikke ‘ruller’ mer?

Emilsen is making bone!


wp-image-745672540jpg.jpgGode nyheter fra veterinærkiropraktoren i går: ‘He is making bone!’ Fritt oversatt fra tysk / engelsk så betyr det at det dannes ben der det ikke var ben for to måneder siden. Emilsen tok seg jo en rundtur med sin nyopererte korsbåndskade tidligere i høst. Det er kun gudene som vet hvordan han fikk det til, men resultatet ble at  to – av seks – skruer inni benet brakk tvers av. Han var operert med TPLO teknikken og da er det utrolig viktig å holde seg helt i ro i starten fordi at kirurgen har jo skåret av og flyttet på øverste del av leggbenet. Da er det utvilsomt en god ide å ikke bryte seg ut av hagen for å frese rundt i nabolaget…..

Jeg har alltid sagt jeg har en lavdriftig Cairn Terrier. Aldri fått til å belønne med leke i lydigheten. Aldri fått han til å gidde å leke med annet enn snø og kongler. Ja og utvalgte tisper såklart.  Nå i det aller siste, har han faktisk blitt dypt fascinert av plastgris med nøffelyd og gummihakkespett med hale. Vi har og gjordt noen oppdagelser hos veterinæren som kan tyde på at han her er proppa med kamplyst som han tar fram akkurat når han vil selv. Så jeg er jaggu ikke så sikker mer. Lurer på om det er viljen det skorter på hos dette dyret.

For hvordan får han til noe som kirurgen aldri har sett noen andre få til? Tenk så vondt det må ha gjort i et åpent brudd, å fly rundt med løse skruer og full bevegelse inni der. Silvia Jaerning har operert ganske så mange gjennom en lang karriere som beinsnekker, men to knekte skruer ‘på rot’ har hun aldri sett.

En annen ting er at Hans Høyhet Emil The Cairn faktisk ikke vil bli bedøvet. Han får sprøyter i dose hest og glipper så vidt med øynene. I går virket det som at han sov. Men i det noen banker på døra, er han lys våken. Vi bærer han inn på røntgen – legger han ned. Og han ser ut til å være ganske slapp. Men idet veterinæren rører benet for å legge det sånn at bildene blir riktige, så hiver han seg rundt og glefser!

Idet oppvåkningssprøyta settes er han igjen i gang med å angripe veterinæren…

‘He’s a real terrier!’ Veterinær Jaerning syns Emilsen er et merkelig dyr…. ‘

Men bildene viser at det er masse beindannelse i gang i bruddet. Mrk at det tar lang tid før det vises ordentlig på røntgen når brudd gror. Dette er fordi at kalsium dannes sent i forløpet.

 

Med så gode resultater i går så var det ut på tur i dag!

Emilsen viser også at han kan bruke benet veldig mye bedre enn for bare noen uker siden. Nei han vil ikke stå på det, men gåinga går bedre og bedre!

Poserer ved Skapertjern

 

Han har og tatt opp en kjær hobby: sprell og rull!

This slideshow requires JavaScript.

ChaBlis derimot kan igrunn styre seg for denne tåpelige rullinga….

Stakars Emil.


Jeg er så utrolig glad for å ha Katja Petrell og CoolDog i nærheten! Nå har Emil fått laserbehandling annenhver dag, noe som forhåpentligvis kan hjelpe benet til Emil med å gro. KKorsbåndoperasjonn så ut til å ha gått greit – en stund. Helt til jeg ikke var flink nok til å holde han i ro.. 

Om noen saget benet hans i to for to uker siden så bryr det ikke han stort for å si det sånn. Og når naboens håndtverkere  hadde åpnet porten inn til hagen vår, så var det fritt fram for Emilsen på kattejakt… 

Han har fått gjort en TPLO – operasjon. Dvs at øverste del av leggbenet er saget over og satt på plass igjen i en litt annen vinkel slik at ikke korsbånd blir nødvendig. Herligheten blir så festet med en metallplate og seks skruer. Emil har gjort ettellerannet på den turen i hagen sånn at to skruer har løsnet og øverste del av leggbenet har fått seg en sprekk.. Det vil si at det hele er litt lealaust og at han i praksis går med et åpent brudd.

Og alt det der er min feil. Jeg er jo en kron idiot som ikke greier å holde styr på Emil. Han skulle ikke løpe løs.Han skulle ikke vært i nærheten av den åpne porten.

Emil er blitt 7 år og det er altfor tidlig å miste han nå. Så nå har vi innført strengt regime med bur i stua og alltid bånd ute. Krysser fingrene for at bruddet kan gro på den måten og at vi slipper å reoperere eller evt amputere. 

Haltegutten


20161019_095057Snart en måned siden Emil ble operert for avrevet korsbånd nå. Og han har det veldig kjedelig med kun kort, korte turer i sakte fart i bånd. Inne skal han være mest mulig i ro..Ikke at han er av den aller gærneste typen som freser rundt altså.. men.. likevel.. han er jo vant til endel timer i skogen i uka. Han halter om han forsøker å gå fort og han vil ikke legge vekt på benet når han står. Så resten av kroppen får jo en stor belastning da…. Da er det deilig på SPA hos Katja Petrell og CoolDog !

En hel time med full kroppsmassasje og luksus hadde han idag! Litt ultralyd / laser fikk han på det opererte benet – spesialprogrammert for brudd. Og brudd er det jo igrunn, for under denne operasjonen saget de av en bit av leggbeinet til Emil for å endre vinkelen på leddet, en såkalt TPLO operasjon – les mer om det her.

20161019_101536
Emil er litt for glad i mat… Det er viktig å holde hunder med denne skaden så lave i vekt som mulig. Emil har ikke gått ned nok … Og når han tenker på hvor lite mat han skal få fremover så ble han innmari trøtt og sovnet ved siden av vekta… 

Jeg er utrolig glad for at vi har en så flink og dedikert muskelterapeut og rehabiliteringsspesialist som Katja i nær omkrets! Begge hundene mine elsker å være der og der er fantastisk å se hva hun får lov til av Emilsen som igrunn er en restriktiv herremann når det kommer til at andre plukker på kroppen hans.

Bildene her taler for seg selv.

 

Familiehunden Emilsen på halter’n


20160909_133201Da var det Emilsen sin tur til å trenge hjelp av Katja Petrell på CoolDog. Han kom plutselig inn fra jordet og haltet! Og det ville ikke gi seg. Da er det veldig greit med serviceavtale på frk storehund. På spørsmål om Katja kunne ta en titt, fikk vi en ekspress time.

Etter nøye undersøkelser finner Katja ut at Emilsen har pådratt seg en kraftig låsning nedover hele siden av ryggen og muligens i bekkenet. Det er derfor han ikke tråkker ned på venstre ben. Det er store muligheter for at han er blitt torpedert av ChaBlis under løping på jordet. Etter endel massasje og litt laser, slapp det verste, men vi må nå en tur til kiropraktor for å rette opp skaden.

Emil har og fått streng beskjed om at han er for tykk og må jobbe mer om han skal oppnå matchvekt og dermed få Høstkroppen 2016…

20160909_133233

Emil har vært ganske bra hele helgen, men løp litt for mye i skogen nå og halter litt igjen. Nytt besøk hos Katja imorgen.