Det var et lettere traumatisk første døgn der Emilsen slettes ikke synest noe om dette unge vesenet som inntok både huset og meg – noe han egentlig lenge har innbilt seg tilhører han. På tide å endre det.
Det er ikke lov å mobbe innbyggere her. Ikke i det hele tatt. Det nytter ikke med klikk og avled med min Cairn hann. Han MÅ ha klare meldinger. Hva er lov og hva er ikke lov.
Emil drar seg veldig fort opp og greier ikke helt å styre driftene. På den ene siden så er han en hund med stor flokkfølelse og mye ansvarsfølelse, men på den andre siden så er han skeptisk til fremmede hunder og spesielt de som går på med liv og lyst. Selv om de er valper. Eller nettopp derfor. To drifter som kolliderer og da er det opp til meg å stoppe en av dem…..
I dag morges sov alle samme sted også satt vi på kjøkkenet og var rolige. ChaBlis setter seg ved godbitservering og da fikk Emil sjekket henne ut uten stress og jeg fikk belønnet han.
Neste trekk var så at hun lekte uten at han brydde seg. Hun drar seg skikkelig opp på filler og sliknoe, knurrer og står i og løper mot folk og dyr for å leke.. Da var det å korrigere han lett når han stivna – NEI holdt lenge nå. Også belønne når han slappet av.
Tilslutt gikk vi ut på åkern og alle kunne løpe løse sammen. Emil og Ronja er for voldsomme for tyskern enda, og hun trekker seg fint unna men blir ikke redd. Varer nok ikke lenge før hun kommer med en grusom hevn og løper dem begge i senk. Hun er allerede imponerende kjapp og fyller da faktisk ikke mer enn 9 uker på fredda’n!
LIVET i LIER 