Overalt blir man veid og målt.. Også av WordPress-folka. Nå har jeg fått en statistikk over fjorårets blogging gitt… Jeg har verken blogget variert hva temaer angår, i et fast mønster (hver fredag for eksempel) og jeg har egentlig ikke heller laget debatter eller særlig nye bråk – med et par unntak da.
Kjepphesten min om at det er trist at fokuset på hund ikke er minst like mye på innsiden som på utsiden – lager alltid bølger. Det er i dag bare å få seg et kennelnavn og starte med oppdrett. Man leser om bikkjer som har fått tonnevis av titler pga sitt riktige utseende. Disse tonnene med titler sier lite om de mentale egenskapene. Trist er det, å møte bikkjer på gangveien her med sele og rullebånd som ikke eieren engang greier å holde igjen når den skal passere oss. Vel, det var det ene temaet noen har hengt seg opp i.
Det andre temaet der det har vært tendenser til opphengthet er det at jeg er blitt enspora. Det er hund, hund, katt, dyr, hund, hund.. I den rekkefølgen. Joa, det er litt Autist Light. Men det gir meg veldig mye å ha denne interessen. Det er faktisk ingenting som kan måle seg med dette med dyr og da spesielt hund. Nei, jeg har ikke glede av å svette på en strand eller drikke tonnevis med drinker. Måtte pynte meg og prate høflig med folk jeg ikke kjenner i timesvis for eksempel. Det er egentlig kun to ting jeg kunne tenkt meg å drive med om jeg fikk tid ved siden av hundegreiene – og det er trene – kampsport eller svømming/dykking som jeg drev med for en god stund siden og bruke mer tid på musikk, gjerne få tatt opp trombonespillinga. Kanskje går det an å få rydda tid til dette neste år. Men det er bare kanskje altså…
Og ups – hvem bestemmer egentlig dette?
Godt nyttår til dere som har lest her og tenk på det; hvem har egentlig rett til å mene noe som helst om andre?
Here’s an excerpt:
A New York City subway train holds 1,200 people. This blog was viewed about 5,200 times in 2013. If it were a NYC subway train, it would take about 4 trips to carry that many people.
LIVET i LIER 