….. eller:
Gratt’ler med 1 års da’n Frk Knurr, Bippe, ChaBlis!
Tenk at det er et år siden jeg spent fulgte med på nettsiden til Kennel von Erikson for å se om Tibeta hadde født. Hvor mange var det og var det en til meg? Det er over et år siden hektiske skriverier med Google Translate der jeg febrilsk forsøkte å forsikre meg om at oppdretter Harriet hadde skjønt at jeg gjerne ville ‘bestille’ en hund som var: et arbeidsjern, trygg i hodet, masse samarbeidslyst, masse sosial kamp, byttedrift og jakt. Jo og søkslyst og svømmelyst og og og.. Jeg fikk et svar pr mail som oversatt med Google Translate betydde noe sånt som: ‘Ha troa! Du vil bli overrasket!’ Vel, jeg ser jo nå at bestillinga er rett levert.
Alt har vært så moro med ChaBlis at jeg ikke har hatt på så mange bremser i grunn. Ikke at det har manglet på advarsler.. Planene har vært og er ganske mange og jeg må nesten si dessverre så har hun vist så bra evner i alt vi har forsøkt oss på at det er vanskelig å velge hva vi skal prioritere. Jeg tenker at det ene ikke utelukker det andre og at veien blir til mens vi går. Men – målet vårt er å bli så gode som mulig. Men kan man bli god i alt? Kanskje i en ting av gangen?
Det koker ned til et luksusproblem der jeg denne gangen kan velge selv hva jeg synes er mest moro. Og ikke være redd for å gjøre samme feilen som med han andre som tasser rundt her hjemme – Emil the Cairn. Jeg har ikke tatt hensyn til hva som passet han, jeg kjørte på med det jeg ville. Nå har han fått seg en bra tilværelse – mye kosehund og litt treningshund.
LIVET i LIER 