Søndag var det bruksstevne. Jeg var førstemann ut i runderinga. Hyggelig dommer og pigg hund. Så jeg ante fred og ingen fare…
Vind i ukjent løype med stigning på høyresiden.. Hun går fint ut på venstre (medvind og nedover), kommer fint inn og rett over og ut. Skjena litt framover i løypa, men jeg – mitt ESEL godtok det og gikk videre. Jaja hadde det vært noen der ute så ville hun funnet, tenkte jeg. Kort fortalt: jeg skulle aldri ha tenkt det. Hun bøyde av for tidlig til å få ferten av figuranten som lå ute i åpent lende der vinden gikk helt annerledes enn på midtlinja. Dermed var 5 et faktum. Hun fant de to andre, men var litt tung å få ut på høyre siden samt at hun også var borti og grisa med en figurant.. Ikke min dag for raske og gode avgjørelser… Æsj æsj æsj… Lydigheten gikk ikke så aller verst altså, selv om budføringa liknet mistenkelig på øvelsen ‘ruta’. Det var rett fram 10 meter og stå…..
Jeg ser jo at det å ha som mål å konkurrere både i LP og bruks samme helg blir litt i overkant. Øvelsen Ruta blander seg med budføring og foran i line.. Jeg og sliter med å konsentrere meg om forskjellige ting to dager på rad. Så nå blir det ikke noe trening på ruta før stevnet 2.11. i Halden. Derimot blir det mye trening på alle bruksøvelsene!!
Også må jeg få rettet opp runderingsskjøyta som er litt skakk – kjørt nå.
Jeg synes det ser ut som om hun har fått for mye påvirkning på trening siden hun stopper opp på vei ut. Jeg ser og at hun hopper opp og ned som et rådyr på vei ut. Det er ikke noe jeg har sett noe til før. Og helt logisk at det kan være en konsekvens av lyd og synspåvirkningen vi har drevet med. Hun er overhodet ingen hund som år på syn eller lyd og det skal hun jammen meg ikke bli heller… Så nå skal jeg få tonet det ned en stund fremover, jeg skal stå for belønninga i de fleste tilfeller og vi skal trene i terreng der det ikke er parkett som på Prestmoen. Virkeligheten er så annerledes. Kommer vi til tettvokste og kuperte løyper så sliter vi som bare det jo.
LIVET i LIER 