LIVET i LIER

 De to siste helgene har vi vært på Ukas arbeid B på Lillehammer. Målet dette året er jo å bli B godkjent i Norske Redningshunder.

Helg 1, Nordseter: – For jeg visste ikke at Røde Kors hytta på Nordseter var nærmest på fjellet å regne.. Bevæpnet med sommerdekk kom byfrøkna skliende utpå formiddagen. Det var en særdeles hyggelig gjeng som møtte meg på hytta. Takk til Mitsubishi for 4wheelDrive – kjøringa gikk over all forventning. Mesteparten av folket var fra NRH Hed/Opp og først på programmet sto Langspor. Ut og gå. Og da startet plaskregnet… Jeg la et spor for Tone som ble ca 2 km med 10 gjenstander i. Mitt var 2,4km og hadde og 10 gjenstander med en kaninpels i slutten. 4 av gjenstandene var imidlertid pølser. ChaBlis ligger ofte for hardt på i sporet og jeg tenkte at jeg orker ikke fly som Batman etter en maskin på høygir på jakt etter ballen sin. Særlig ikke når vi skal gå såpass langt. Hun tar sporoppsøket uten å nøle og drar svært overbevisende av sted. Hun er lett og lese og jobber utrolig bra og nøyaktig. Sporlegger fortalte at hun hadde surret seg inn på en vei rett ved sporoppsøket vårt så der måtte jeg følge med. Ja og der ble det temmelig vanskelig med myr og spor som krysset både seg selv og veien. Og det verste var at på andre siden av veien lå sporet jeg hadde lagt ut til Tone. Flaaaks. Jeg måtte juksekikke litt på gps en der og få oss ut av floka. Ferden gikk videre ganske udramatisk. Pølser ble spist underveis og gjenstander plukket. Så gikk sporet inn på en ganske bred sti som nylig var blitt brukt. Og gud veit om ikke Elgefar hadde sjangla over der og. Der gikk vi på en smell og fikk en urimelig omvei før sporet ble funnet igjen. Etter det tok Dyret ingen sjanser og gikk som limt til sporet sitt helt til kaninskinnet lå der klart for HOGG! Utrolig bra. Jeg hadde aldri trodd hun skulle fikse det så bra. Vi drev og litt med melding på sekk i skogen og det fungerte faktisk ikke den dagen. Vi overnattet på hytte og spiste fin spleisemiddag og frokost, før vi var klare igjen. Vi fikk testet oppsøk fra gjenstand, der hundene skulle finne sporutgangen fra for eksempel en stol i terrenget. Vi gikk kryssende spor og tok lange sporoppsøk. Og ChaBlis fikk testet å være på lyttepost. Det brukes om man leter etter en person som for eksempel beveger seg rundt i terrenget. Hun ble veldig opprørt over å ikke få lov til å gå ut på personen hun hørte i skogen….

Helg 2, Sjursøen. Neste helg var vinterdekkene på men campingvogna var med. Vi gjorde en stopp på veien oppover fredag for å ta runderingsprøven. Kortversjonen er at vi ikke sto. Figuranten lå bak en svær hogstfeltmyr med bekker på og dommer’n mente at jeg måtte ha greid å sende henne utpå der for å få bestått ;( Og vi gikk noen korte slag og drev for mye med bakoverslag. Æsj! Men det er så mye å tenke på for en fersk fører.. og jeg hadde jo greid det der med myra, hadde jeg vært forberedt.. For det betyr at jeg må få fiksa en prøve i år og at jeg må ta opp igjen sporprøven. Ikke at det skulle by på problemer altså men. Man vet jo aldri.

Men veien gikk farefullt videre. Hadde sjekka adressen til hytta vi skulle til – Røde Kors Sjusjøen. Jeg kjørte lenge og vel og endte opp ved et hus i mørten. Dro rett opp på gårdsplassen og kjørte langt inn for å gi plass til flere. Vel, han som åpner er kasserern i Røde Kors…. Så det var altså postadressen jeg hadde kjørt til :0 Og ja; riktig gjettet; vogna var ikke mulig å få rygga ut igjen… 45 minutter etter var jeg på vei til rett hytte, bevæpnet med et strek-kart laget av kasserer’n. Tåka ble tjukkere og brunere jo mer jeg nærmet meg Sjusjøen. Det var etter hvert vanskelig å se veikanten og jeg likte dårlig tanken på at 1,5 tonn med campingvogn skulle havne nedi der. Vips så var jeg ved bommen til fjellovergangen. Det var tydelig at jeg hadde kjørt forbi hytta for en god stund siden. Og nå var det tåke for alvor. Fikk hjelp av en av The Locals, rygga meg fast i utspringet på huset hans før jeg dro av sted, sannsynligvis med noen kilo maling på campingtaket. Usannsynlig seint fikk jeg lagt oss i vogna..

Vi møtte opp ganske utslitte på de angitte koordinatene dagen etter. Etter hvert skulle vi gå parallelt patruljesøk.. Det viste seg å bli en selsom affære. En person skulle være savnet i et område på ca 800m x 400m, og vi skulle søke gjennom det ved å gå ved siden av hverandre i korridorer. Jeg var sist og fikk et terreng som var BRATT! Det var en liten elv i dalbunnen også gikk det rett oppover igjen. Det var klatring som gjaldt der.. og ikke mulig å ha ChaBlis i line så hun sendte jeg ut på søk. Det var vel omtrent i det hun kom med melding at jeg fikk beskjed på radioen at jeg var fagleder hund og skulle lede de andre….. ja…. lang historie kort; Det var veldig vanskelig, men veldig lærerikt. Jeg fant opp mange nye banneord og angret dypt og inderlig på utmeldingen fra Elixia… Instruktør Tommy ble etter hvert funnet, men det tok utrolig lang tid. Vel hjemme på hytta var det tacokveld og høy stemning. Dagen etter var for det meste viet en liten øvelse. Men først skulle vi gå døgnsporet som ble lagt dagen før. ChaBlis tok oppsøket, men kom ut for ettellerannet underveis. Jeg er ikke vant til å gå så gamle spor med henne og det slo meg etterpå at kanskje det VAR sporet hun drev på med, men at det var så vanskelig at det så ut som om hun søkte etter vilt. Øvelsen var kjempeinteressant og gikk bra! Vi gjorde om campingvogna mi til KO (der man styrer aksjonen fra). Det gikk på rundgang med vakt i KO, figurant og ut og søke teig. Vi var ute i det det begynte å bli mørkt, så jeg ba ChaBlis forte seg å finne denna bortgåtte fyren. Jeg laget en plan og holdt meg til den, og det fungerte som bare det. Jeg kunne tydelig se på henne når hun hadde søkt ferdig i et område vi gikk i. Da avanserte vi videre med vinden mot oss og det tok ikke lange tiden før vi fant Geir omtrent midt i teigen som var 500X250m.