Jeg synes termen working ditt og working datt er en noe omtrentlig måte å forklare en del av en rase på. For det betyr jo så mye forskjellig. Det brukes på jaktvarianter av en rase og det brukes på hunder avlet i retning tjenestehund. Okke som, så er ChaBlis det man kaller en working Airedale. Bare ikke her på berget, for her hersker en oppfatning blant noen om at er det en Airedale så kan de brukes til det samme alle sammen. Noen påstår tilogmed alt. Det er visstnok kun oppveksten det står på. Det er veldig feil. Noen hunder er avlet for spesielle ting og dermed født med spesielle egenskaper. Skulle ønske flere kunne la vær å se seg blind på rase, men se individet og linjene de kommer fra. Men jeg må nå likevel si at jeg ble svært overrasket da ChaBlis tok åttende plass i BK klassen i retrieverjakt her i høst! For det var da ikke jakt – Airedale jeg hadde? Eller?
Ann – Catrins Hundekurs er en hundeskole med hovedvekt på jaktkurs for retrievere. Jeg er nysjerrig på alt jeg ikke vet noe om, så også dette. Har tenkt at jakt, er ikke det sånn henting av døde dyr? Ja, det er det, men det hentes også andre ting. Liksomfugler og det de i den verdenen kaller dummyer, eller tøyposer. ChaBlis forveksler dem ofte med biteputer. Men det er ikke det samme og det å bite i og leke med dette er ikke bra. Så det er en av tingene man lærer på jaktkurs. Ikke bite. Ikke tygge. Og for all del; aldri slippe. Dette er nyttige egenskaper å ha med seg uansett hvilken bruksgren – eller lydighetsgren – man driver med, så jeg meldte meg på et sånt kurs. For jeg må jo innrømme at det har hendt, og hender, at Frk Cnurr blir Frk Tygg. Det er innimellom denne tyggingen som skiller oss fra gode poeng i feks felt og i øvelsen apportering.
Det er rasediskriminering i hundeverdenen. Alle får nemlig ikke være med. En terrier kan ikke starte på retrieverprøve. En del av ChaBlis er nok en skap – retriever for hun elsker å svømme og hun elsker å hente ting. Og mat er fantastisk greit. Ja, det er endel fellestrekk mellom henne og retrievere og det hører med til historien at i USA avler de spesielle Airedale med nettopp fokus på jakt. Hunting Airedale. De har store konkurranser med mange deltakere og disse Airedalene er fryktelig gode jakthunder. Med sin enorme samarbeidslyst og apporteringsevne. For ikke å snakke om svømmegalskap. Jeg snakker igjen individ og linjer, ikke bare rase. For det er fremdeles mange som forbinder Airedale med egne og sta, litt klovneaktige individer som liker å løpe etter ting som rører seg, men ikke er spesielt keene på samarbeid. Dette er ikke slike Airedaler. Dette er spesialavlede hunder med fokus på de egenskapene de behøver i jakt.
Ann – Cathrin arrangerer hver høst det uoffisielle jaktmesterskapet: Det store Dummyslaget. Der fikk vi og være med! Det var ca 50 retrivere av forskjellig sort, det var Mette Dahl sin puddel, det var en Border Collie og det var ChaBlis!
Det var ikke fritt for at endel av retriverfolket gned seg i øynene da ChaBlis og jeg stilte til start. For dette hadde de aldri sett før! En Airedale på jaktprøve! Kan de der i det hele tatt trenes? De spurte ikke så direkte, for dette var kjempehyggelige folk. Men de lurte noe veldig.
En slik prøve består av poster, og her var det 5 slike. På de fleste postene skulle hunden sitte på plass, det gikk et skudd og en dummy ble kastet. På kommando fra dommer skulle jeg be ChaBlis å hente dummyen og hun skulle da løpe alt hun kunne og levere den tilbake til meg. Uten å tygge. Uten å slippe. På en av postene hadde de lagt inn et lite strekke med på plass gåing også.
Som den erfarne konkurransehunden ChaBlis har blitt, er hun svært stø i sitt og bli og fot. Hun er og enormt rask og henter og finner hva det skal være. Våre svake punkter er at det hender hun lager lyd. Og det hender hun tygger.
Vel, denne dagen kom det svært lite lyd fra frøkna. Hun hadde ting å konsentrere seg om, må vite. Ikke vitsi å lage lyd da!
Jeg gjorde imidlertid noen bommerter og la på litt for mange kommandoer og var litt for ivrig i avleveringen av dummyen ved et par anledninger. Så det ble det trekk på og derfor havnet vi på åttende plass. Men det var ikke så mye som skilte oss fra å komme høyere opp og neste år! Da!!!
LIVET i LIER 